Hjernesvulster er en alvorlig, om enn sjelden kreftform som dessverre kan ramme katter. Siden denne typen svulster er innvendige, kan de ikke sees uten avansert bildediagnostikk, men det betyr ikke at du ikke kan holde øye med symptomene de forårsaker. Å vite hva slags symptomer hjernesvulster kan forårsake hos katter kan hjelpe deg med å søke hjelp for dem så snart som mulig.
Hva er hjernesvulster?
En svulst i kattens hjerne er en vekst av unormale celler. Disse svulstene klassifiseres vanligvis som primære eller sekundære.
- Primære hjernesvulster er svulster der de unormale cellene stammer fra hjernen eller dens membran.
- Sekundære hjernesvulster er vanligvis kreft som har spredt seg fra andre deler av kroppen, såkalte metastaser. Det kan også dreie seg om kreft i en annen del av kroppen (for eksempel nesehulen) som påvirker hjernen ved lokal spredning.
Symptomer på hjernesvulster hos katter
Ulike typer svulster kan gi forskjellige symptomer hos katten, men de deles vanligvis inn i to typer: nevrologiske (som påvirker nervesystemet) og vestibulære (som påvirker kroppens bevegelser).
Nevrologiske:
- Overdreven pacing og sirkulering
- Problemer med synet
- Kramper
- Forstyrret søvnmønster
Vestibulær:
- Vippende hode
- Svakhet og balanseproblemer
Overdreven pacing og sirkling
Det vanligste er tvangsmessig sirkling og overdreven pacing, særlig hvis svulsten sitter i forhjernen.
Problemer med synet
Problemer med hjernenervene vil føre til problemer med synet og øyerefleksene og kan føre til at katten støter borti ting.
Krampeanfall
Anfall er et aggressivt symptom som ofte observeres hos katter med hjernesvulst. Det er vanligvis et av de første tegnene på at katten er syk.
Forstyrret søvnmønster
Noen tilstander oppstår avhengig av hvor svulsten befinner seg. Hvis svulsten hovner opp eller er smertefull, kan det føre til søvnforstyrrelser hos katten.
Tilting av hodet
Rykninger i øynene (nystagmus), ufokusert rulling med øynene og hodeskjevhet er klassiske tegn på vestibulære problemer, men de kan også indikere vestibulær sykdom og ikke bare hjernesvulst.
Svakhet og balanseproblemer
Etter hvert som svulsten vokser i hjernen, kan den legge press på ulike områder som kontrollerer kroppens funksjoner. Som et resultat kan katten din falle ufrivillig om den har en hjernesvulst. Svakhet og ataksi (snubling eller vakling når katten går) er også vanlig hos katter med hjernesvulst.
Årsaker til hjernesvulster
Det finnes ikke mye forskning om årsakene til hjernesvulster hos katter. Det antas imidlertid at faktorer som kan ha en innvirkning, inkluderer genetikk, miljømessige årsaker, kosthold, visse virus og traumer. Det finnes ny forskning om familiært meningiom hos katter, der flere katter fra samme kull potensielt kan utvikle denne vanlige typen svulst, men flere studier er nødvendige for å bekrefte denne muligheten.
Diagnostisering av hjernesvulster hos katter
Det første steget for å finne ut om katten din har en hjernesvulst eller ikke, er å ta den med til veterinæren. Veterinæren vil diskutere symptomene du ser hjemme, observere katten din i undersøkelsesrommet og utføre en grundig fysisk undersøkelse for å se etter avvik. Hvis det fortsatt er mistanke om hjernesvulst, kan det tas andre prøver, blant annet:
- Røntgen av brystet for å se etter lesjoner i lungene som kan tyde på at kreften har spredt seg.
- CT-skanning eller MR-skanning av hodet for å se etter selve svulsten
- Blodprøver for å analysere organfunksjonen
- Telling av blodceller og blodplater
- Kirurgi eller en biopsi for å ta en prøve av svulsten for testing.
Noen eiere velger å ta disse diagnostiske testene for å få vite nøyaktig hva katten har, slik at de kan sette i gang en behandling. Andre velger å la være å ta prøver og nøyer seg med å holde katten komfortabel med palliativ behandling.
Behandling
Cellegift, stråling og kirurgi kan være alternativer som diskuteres for å behandle kattens spesifikke hjernesvulst. Selv uten å gjennomføre diagnostiske tester kan noen av disse alternativene være tilgjengelige.
Over halvparten av hjernesvulstene hos katter er intrakraniale meningiomer. Denne typen svulst kan kanskje fjernes helt, så kirurgisk behandling er ofte det beste alternativet for katten. Meningiom kan betraktes som en type godartet svulst siden den vokser sakte og sjelden kommer tilbake, men den vil likevel forårsake nevrologiske symptomer hos katten din.
For mange hjernesvulster finnes det ingen kur, men noen behandlinger kan gi deg litt ekstra tid med katten din ved å forsinke vekst og spredning.
Palliativ behandling er et alternativ som gir lindring av symptomene på en hjernesvulst så lenge som mulig. Målet er å opprettholde eller forbedre kattens livskvalitet, og kan omfatte smertestillende medisiner og steroider.
Det kan være lurt å diskutere alternativene og hva de innebærer med familien og veterinæren for å finne ut hva som er riktig for deg og katten din. Det er ikke alle katter som egner seg for cellegiftbehandling, stråling eller kirurgi, og mange medikamentelle alternativer krever spesiell oppfølging i hjemmet for sikker fjerning av avføring samt en streng plan for medisinering.
Prognose for katter med hjernesvulst
Prognosen for en katt med hjernesvulst vil variere avhengig av type svulst, alvorlighetsgrad, stadium og valgt behandling. Noen katter med meningiomer kan for eksempel leve i opptil ti år etter en operasjon for å fjerne svulsten, mens andre kanskje bare lever ett eller to år.
Det viktigste å følge med på er kattens livskvalitet, uavhengig av om behandling velges eller ikke. Matlyst, avføring i kattedoen, sosialisering, lek med favorittleker og andre normale aktiviteter for katten din er ting du bør holde øye med. Når disse tingene ikke lenger er normale daglige aktiviteter, kan det dessverre være på tide å diskutere avliving med veterinæren din.
Hvordan forebygge hjernesvulster
Det finnes ingen forebygging av hjernesvulster hos katter. Både hannkatter og hunnkatter er like utsatt, og eldre katter kan være mer utsatt for å utvikle hjernesvulster.
Hvis du mistenker at kjæledyret ditt er sykt, må du ringe veterinæren umiddelbart. Hvis du har helserelaterte spørsmål, bør du alltid kontakte veterinæren din, som har undersøkt dyret, kjenner dyrets helsehistorikk og kan gi de beste anbefalingene for dyret ditt.
