Gnagersykdommer hos katter

Fanger katten din mus, muldvarper og rotter – eller kanskje jordekorn og ekorn? Katter elsker å jakte på gnagere av alle slag og tar ofte med seg det de fanger hjem. Dessverre kan de også få med seg gnagersykdommer hjem: infeksjoner, parasitter eller giftstoffer som de har fått i seg fra byttet, og noen av disse kan være dødelige hvis de ikke behandles. Det er viktig å kjenne igjen tegnene på disse ulike sykdommene, som spenner fra mage- og tarmproblemer til nevrologiske problemer, fordi rask veterinærhjelp kan være nødvendig for å redde kattens liv.

Hva er gnagersykdommer?

Gnagersykdommer er infeksjoner, sykdommer eller forgiftninger som bæres og overføres av gnagerarter. Disse inkluderer toksoplasmose, pestbakterier, hantavirus, tularemi, tarmparasitter og giftstoffer fra gnagere.

Symptomer på gnagersykdommer hos katter

Symptomer på rottebårne sykdommer hos katter er noen ganger alvorlige og kan påvirke flere kroppssystemer fra hode til hale. Mange av de følgende symptomene kan opptre ved mer enn én sykdom, så hvis du kjenner til de spesifikke kjennetegnene ved hver enkelt sykdom og hvilke(n) del(er) av kroppen som rammes, vil det være lettere å finne årsaken og riktig behandling.

Symptomer

• Sløvhet
• Gastrointestinale problemer (oppkast, diaré)
• Luftveisproblemer (nesedrenasje, nysing eller hoste)
• Lesjoner i munnen
• Vekttap
• feber
• Forstørrede lymfeknuter i hodet og nakken
• Magesmerter
• Gulsott (gulfarging av hud, slimhinner og det hvite i øynene)
• Organsvikt
• Blekt tannkjøtt
• Tap av koordinasjonsevne
• Kramper

Typer sykdommer hos gnagere hos katter

Det finnes noen få gnagersykdommer som kan ramme katter i USA. De mest alvorlige er bakteriesykdommer som katten får ved å spise eller bli bitt av gnagere. Parasitter er et vanlig problem som kan behandles, men det kan være utfordrende og tidkrevende å behandle disse skadedyrene hvis katten oppholder seg utendørs. Sykdom på grunn av forgiftning (for eksempel etter å ha spist en forgiftet mus) er også bekymringsfullt fordi det kan være dødelig.

Toksoplasmose

Toksoplasmose er en av de vanligste parasittsykdommene hos katter. Denne infeksjonen forårsakes av parasitten Toxoplasma gondii. Toksoplasmose kan ramme mange dyr, inkludert mennesker. Katten er imidlertid den ideelle verten for Toxoplasma gondii fordi det er det eneste dyret der denne mikroskopiske parasitten kan fullføre livssyklusen sin.

Katter blir smittet av Toxoplasma gondii ved å få i seg parasittens cyster. Oftest skjer dette når katter spiser mus eller rotter som er infisert med parasitten. De kan imidlertid også få i seg parasitten når de steller seg etter å ha kommet i kontakt med infisert jord eller avføring.

Katter som er smittet med toksoplasmose, viser ofte ingen symptomer.1 I sjeldne tilfeller vil katter utvikle sløvhet, mage- og tarmproblemer eller til og med luftveisproblemer. Mange katter forblir stille smittebærere hele livet.

Mennesker kan få toxoplasmose etter å ha håndtert kattesand som inneholder parasitten, og ved et uhell fått i seg de mikroskopiske cystene. De kan også bli smittet etter å ha tatt på og spist forurenset kjøtt.2

Parasitter i tarmen

Mange gnagere er infisert med vanlige tarmparasitter som bendelorm, hakeorm og rundorm.3 Tarmparasitter kan forårsake diaré, oppkast og vekttap. Noen tarmparasitter kan overføres til andre kjæledyr eller mennesker i hjemmet.

Hvis katten din går utendørs eller er kjent for å fange skadedyr, anbefales rutinemessige avføringstester for å sjekke om det finnes tarmparasitter. Veterinæren kan foreskrive parasittdrepende medisiner for å fjerne orm hos katten. I tillegg vil noen månedlige hjerteorm- og loppemedisiner avgifte katten din med hver dose.

Pestbakterier

Noen gnagere er bærere av pest, en infeksjon forårsaket av bakterien Yersinia pestis4. Dette er i hovedsak den samme bakterien som forårsaket den beryktede «svarte pesten» i middelalderen. Pest overføres ofte av lopper, men katter kan smittes ved å spise kjøtt fra infiserte gnagere.

Katter som er smittet med Yersinia pestis, kan oppleve sløvhet, depresjon, appetittløshet, oppkast, diaré, hoste, muskelsmerter og feber. Katten kan få forstørrede lymfeknuter, lesjoner i munnen og vekttap.

Behandlingen innebærer bruk av antibiotika og støttende behandling. Jo tidligere behandlingen kan starte, jo bedre er sjansene for å overleve.

Det er uvanlig at mennesker blir smittet av pest. Når de blir smittet, skjer det vanligvis gjennom et loppebitt. Symptomer og behandling er relativt like som hos katter.

Leptospirose hos katter

Hantavirus

Flere typer gnagere er kjent for å være bærere av hantavirus. Katter kan smittes av hantavirus, men vil ikke vise noen symptomer, og viruset er derfor ikke farlig for dem. Katter kan heller ikke overføre hantavirus til mennesker.

Mennesker kan imidlertid bli eksponert gjennom kontakt med infiserte gnagere.5 Selv om alvorlige komplikasjoner fra hantavirus er uvanlige hos mennesker, kan eksponering føre til en alvorlig tilstand som kalles hantavirus lungesyndrom.

Tularemi

Tularemi er en sykdom som forårsakes av bakterien Francisella tularensis og overføres av gnagere og kaniner. Selv om sykdommen er uvanlig hos katter i Nord-Amerika, kan den ramme dem – oftest på senvåren og sommeren.

Tularemi, som ofte kalles «kaninfeber», forårsaker vanligvis plutselig høy feber, store, smertefulle lymfeknuter i hode og nakke, magesmerter, gulsott (gulfarging av hud, slimhinner og det hvite i øynene) og organsvikt.

Tularemi diagnostiseres ved hjelp av laboratorietester som fullstendig blodtelling (CBC), blodkjemi og urinanalyse. Det kan være nødvendig med ultralyd for å se etter svulster i kattens indre organer.

Denne infeksjonen kan være dødelig, men katter kan overleve. Behandlingen må være tidlig og aggressiv, med antibiotika og støttende behandling.6

Toksisitet av rottegift

Rodenticide, eller rottegift, er svært giftig for katter.7 Giftigheten overføres ikke teknisk sett fra gnagere til katter, men skyldes kontakt med gift som er beregnet på å drepe gnagere. Katter kan spise rottegift som er lagt ut i og rundt huset. Vanligere er det at katter eksponeres for giften etter å ha spist hele eller deler av en gnager som har fått den i seg.

Rottegift er farlig for katter, selv i små mengder. Disse giftene kan forårsake sløvhet, mage- og tarmproblemer, blekt tannkjøtt, tap av koordinasjonsevne og kramper.

Hvis du mistenker at katten din har blitt eksponert for rottegift, bør du umiddelbart oppsøke veterinær fordi aggressiv behandling ofte er nødvendig. Det finnes flere typer rottegift, så symptomer og behandling vil variere. Hvis du vet hvilket rottegift katten din har blitt utsatt for, vil det hjelpe deg med å finne riktig behandling.

Prognose for katter med gnagersykdommer

Katter kan bli friske fra gnagerbårne sykdommer, men sjansene for å overleve er best med rask og aggressiv behandling som er spesifikk for den aktuelle sykdommen. Forsinket behandling kan føre til dødsfall som følge av bakterielle infeksjoner (unntatt hantavirus) eller eksponering for gnagermidler.

Hvordan forebygge gnagersykdommer

Hvis du ser katten din med en død eller døende gnager, bør du prøve å fjerne gnageren for å forhindre at katten spiser den.

Advarsel

Bruk alltid hansker når du håndterer gnagere. Som en ekstra beskyttelse mot hantavirus anbefales det også å bruke maske.

Etter å ha blitt eksponert for en gnager er det viktig å følge katten nøye i flere dager. Kontakt veterinæren umiddelbart hvis katten viser tegn på sykdom. Hvis katten din regelmessig fanger gnagere, kan det hende du må besøke veterinæren oftere for å undersøke for sykdommer og parasitter.

Alle katter bør behandles mot lopper året rundt, men dette er enda viktigere hvis katten går utendørs og jakter.8 Tenk også på å forebygge flått.

Unngå å bruke rodenticider i hjemmet for å redusere risikoen for eksponering for rottegift.

Noe av det beste du kan gjøre for å minimere eksponeringen, er å holde katten innendørs.

Hvis du mistenker at kjæledyret ditt er sykt, bør du ringe veterinæren umiddelbart. Hvis du har helserelaterte spørsmål, bør du alltid ta kontakt med veterinæren din, som har undersøkt kjæledyret, kjenner dets helsehistorie og kan gi de beste anbefalingene for ditt kjæledyr. Artikkelkilder Point Pet bruker kun kilder av høy kvalitet, inkludert fagfellevurderte studier, for å underbygge fakta i artiklene våre. Les vår redaksjonelle prosess for å lære mer om hvordan vi faktasjekker og sørger for at innholdet vårt er nøyaktig, pålitelig og troverdig.

1. Toksoplasmose hos katter. Cornell University College of Veterinary Medicine.

2. Toksoplasmose. Centers for Disease Control and Prevention.

3. Gastrointestinale parasitter hos katter. Cornell University College of Veterinary Medicine.

4. Pest for veterinærer. Sentre for sykdomskontroll og forebygging.

5. Hantavirus. Centers for Disease Control and Prevention.

6. Tularemi hos katter. VCA dyresykehus.

7. Oversikt over forgiftning med rodenticider. Merck Veterinary Manual.

8. Lopper. Cornell University College of Veterinary Medicine.