Har hunder blodtyper, og er det viktig for deg å kjenne valpens blodtype? Selv om blod fra en donor kan redde liv, vet vi i dag at donorblod kan inneholde parasitter eller virus. I tillegg er ikke alt hundeblod skapt likt – akkurat som mennesker har kjæledyr ulike blodtyper, og disse forskjellene går i arv. Å gi uforenlig blod kan få livstruende konsekvenser.
Hva er blodtyper?
Blodgrupper og blodtyper varierer, og forskjellene er arvelige. Antigener på overflaten av blodcellene definerer en blodtype. Antigener er stoffer som stimulerer kroppens immunforsvar.
Når en hund har disse spesifikke antigenene på de røde blodlegemene, sies det at den er positiv for den aktuelle gruppen. Hvis de røde blodlegemene ikke har et gitt antigen, er kjæledyret negativt for den blodgruppen. Dette er viktig, for når en valp er skadet eller syk, kan en transfusjon med fullblod eller blodkomponenter være nødvendig for å redde dyrets liv. Å gi feil type blod kan få alvorlige konsekvenser.
Reaksjoner på transfusjon
Mennesker (og katter) har svært sterke antistoffer mot feil blodtype. Immunsystemet vårt oppfatter ikke-forenlig blod som fremmed, og angriper og ødelegger blodet som om det var et virus eller en bakterie. Når en person får en blodtransfusjon og feil blod blir gitt, kan denne transfusjonsreaksjonen raskt ta livet av personen.
Tegnene er imidlertid uspesifikke og kan variere fra subtile til alvorlige. For å minimere risikoen for transfusjonsreaksjoner anbefaler veterinærene at hundene testes før de får en transfusjon, og at de overvåkes nøye mens transfusjonen pågår. Tegn på en reaksjon kan være endret hjerterytme, pustevansker, kollaps, sikling, skjelving, kramper, svakhet, oppkast og feber. Heldigvis er alvorlige reaksjoner sjeldne hos hunder.
De første transfusjonene
Hunder har sjelden naturlig forekommende antistoffer slik mennesker og katter har. Hundens immunsystem ser ikke ut til å gjenkjenne uforlikelig blod umiddelbart, men må først eksponeres for uforlikelig blod før det dannes antistoffer mot det. Av den grunn kan de fleste hunder motta en transfusjon fra en hvilken som helst annen blodtype første gang. Etter det er imidlertid immunsystemet «primet» til å gjenkjenne det fremmede blodet, og hvis det gis igjen, kan det oppstå en livstruende transfusjonsreaksjon.
Ofte skjer hundens første transfusjon i en nødsituasjon for å redde hundens liv. Hvis hunden aldri tidligere har fått blodoverføring, er det sannsynlig at den ikke reagerer negativt på blodet, selv om det er uforenlig. Når det er mulig – og alltid etter at valpen har fått blodoverføring – bør du identifisere hundens blodtype for å unngå sensibilisering av hundens blod og/eller en mulig livstruende reaksjon.
Hundens blodtyper og raser
Det finnes ulike antall blodtyper for hunder; hele 13 gruppesystemer har blitt identifisert, men seks er de vanligste. Hunder kan klassifiseres som positive eller negative for hvert DEA (erytrocyttantigen). En erytrocytt er en rød blodcelle.
De vanligste blodtypene hos hund er DEA-1.1, DEA-1.2, DEA-3, DEA-4, DEA-5 og DEA-7.
Noen blodtyper forårsaker farligere reaksjoner enn andre, og DEA-1.1-gruppen er verstingen. Hunder som er negative for DEA 1.1 og andre blodtyper, regnes som «universaldonorer» og kan gi blod til alle andre hunder med samme blodtype. DEA 1.1-negative er i mindretall blant hundene.
Flertallet av hundene er DEA 1.1-positive og kan bare trygt gi blod til andre DEA 1.1. positive hunder. En inkompatibel transfusjon kan føre til både sammenklumping og ødeleggelse av de røde blodlegemene. Vanligvis er reaksjonen umiddelbar, men den kan være forsinket i opptil fire dager.
Noen raser er disponert for å være DEA 1.1-positive eller -negative. I den negative kolonnen finner vi raser som sannsynligvis er DEA 1.1-negative, blant annet greyhound, boxer, irsk ulvehund, schæfer, dobermann og pitbull. Raser som oftere er DEA 1.1-positive, er golden retriever og labrador. Hvis valpen din er av en av disse rasene, er det en god idé å blodtypebestemme det pelskledde vidunderet.
Blodbanker og hunder
Transfusjonsmedisinen har gjort store fremskritt det siste tiåret siden hunder og katter ofte trenger transfusjon som en del av behandlingen. I 1989 ble en av de første blodbankene for kjæledyr lansert av Angell Memorial Animal Hospital i Boston. I dag er en standardenhet med fullblod fra hund 500 ml, eller nesten 1,5 liter, mens enheter med pakkede røde blodceller og plasma er mindre. Dyrets størrelse og sykdomsgrad avgjør hvilken type og mengde blodprodukt som trengs. Det finnes i dag en rekke blodgiverprogrammer som drives av veterinærmedisinske universitetssykehus og private kommersielle aktører.
Noen blodgiverprogrammer rekrutterer hunder basert på flere kriterier, blant annet helse, vekt og alder. Andre har allerede kolonier med hunder (greyhounds er vanlige fordi de fleste er DEA1.1-negative, men positive for DEA 3) som får mye oppmerksomhet og godbiter for å delta, og som senere kan bli adoptert.
Veterinærer har nå brukervennlige typekort for hund og katt som de kan bruke til å screene for de mest problematiske blodtypene på kontoret. Det er også enkelt å foreta krysstesting, og selv om det ikke er mulig å fastslå blodtypen, vil det gi svar på om det er sannsynlig at det kan oppstå en transfusjonsreaksjon.
