Akvarievann er den viktigste miljøkomponenten for fiskene dine. Dessverre blir vannkvaliteten i akvariet ofte oversett av fiskeoppdrettere, og noen ganger også neglisjert.
Mens mennesker kan forlate et røykfylt rom eller et rom fylt med dødelig bileksos, befinner fiskene seg i et lukket miljø og kan ikke rømme hvis vannet blir giftig eller farlig.
Her får du vite mer om vannets innholdsstoffer – som ammoniakk, nitritt, fosfat og pH – som kan være skadelige for fiskene hvis de ikke vedlikeholdes riktig og balanseres nøye i et akvarium.
- 01 av 10
Ammoniakkforgiftning
Ammoniakk er et naturlig avfallsprodukt fra fiskens stoffskifte, og hvis det hoper seg opp i vannet, er det svært skadelig for fisken. Hver gang fisken din er i nød eller du opplever plutselig fiskedød, bør du vurdere økt ammoniakk som en mulig årsak.
Advarsel
Ammoniakkforgiftning er en av de vanligste årsakene til at akvariefisk dør.1 Det forekommer oftest når et akvarium er nyinnredet, før de gunstige bakteriene som bryter ned fiskens avføring, har fått en sjanse til å vokse, eller «sykle». Det kan imidlertid også forekomme i et etablert akvarium når det settes inn for mange nye fisk samtidig, når filteret svikter på grunn av strømbrudd eller mekanisk svikt, eller hvis de gunstige bakteriekoloniene dør ut på grunn av medisinering eller plutselige endringer i vannforholdene.
- 02 av 10
Alger i akvariet
Algevekst er et faktum som alle akvarieeiere før eller siden må forholde seg til. Noe algevekst er normalt og sunt, men overdreven algevekst er skjemmende og kan være farlig for fisk og planter.2 For mye lys, for mye fiskemat og for få vannskift kan føre til økt algevekst i akvariet på grunn av opphopning av fosfat eller nitrat i vannet. Hvis alger er et vedvarende problem, kan det til og med være lurt å tilsette en algespisende fisk eller bruke et kommersielt algemiddel som er laget for akvarier.
- 03 av 10
Testing av akvarievannet
Er det virkelig nødvendig å teste akvarievannet? Noen akvarister sier kategorisk nei, mens andre tester alt mulig. Vannprøver kan være til stor hjelp hvis du har problemer med akvariet, men ikke er sikker på årsaken. Hva som bør testes, og hvor ofte, er det ikke noe enkelt svar på – alt avhenger av vannkvaliteten og problemene du opplever. Det grunnleggende er å teste for ammoniakk, nitritt og nitrat. Dette er avfallsstoffer som fisken produserer, og som er skadelige hvis de hoper seg opp i vannet.1 Mineraler i vannet kan endre syre-base-balansen (pH = Hydrogenkraft), hardhet (GH = General Hardness) og alkalinitet (KH = Carbonate Hardness). Det finnes også tester for klor, kloramin, kobber og fosfat, som kan finnes i vann fra springen. Du finner mange typer testsett og teststrimler i din lokale dyrebutikk, og i noen butikker tester de vannet gratis eller til en lav pris. I et nytt akvarium bør vannet testes daglig eller minst et par ganger i uken. Når akvariet er etablert og vannprøvene er normale, kan du teste vannet med noen ukers mellomrom eller hver måned.
- 04 av 10
Grumsete vann
Grumsete vann kan ha flere årsaker, og avhengig av årsaken finnes det som regel også en kur. Det finnes ingen mirakelkur mot uklart vann, men det krever litt etterforskning for å finne en løsning. Basert på vannets farge og omstendighetene som førte til at vannet ble uklart, kan du vanligvis finne årsaken.
I nye akvarier kan støv fra grusen gjøre vannet grumsete hvis den ikke ble grundig skyllet før bruk. Etter en dag eller så i et nytt akvarium kan også bakterieoppblomstring gjøre vannet uklart, inntil de gunstige bakteriene legger seg på en overflate for å vokse. Hvis det tilsettes for mye mat i akvariet, vil ikke bare den oppløste maten gjøre vannet uklart, men også nye bakterier som vokser opp for å spise de ekstra næringsstoffene, vil gjøre vannet uklart.
Ved å bruke et vanntestsett til å måle ammoniakk- og nitrittnivåene kan du finne ut om de er for høye, noe som vil føre til bakterievekst. For mye lys, fosfat eller nitrat kan føre til grønt vann: en eksplosjon av algevekst. Hvis filteret blir for skittent, mister det filtreringskapasiteten, og vannet kan bli uklart. Vannbytte, rengjøring av filteret, økt filtrering og tilsetting av kommersielle kjemikalier for å felle ut suspenderte partikler i vannet kan bidra til å gjøre vannet klart igjen.
Fortsett til 5 av 10 nedenfor.
- 05 av 10
Steiner som kan påvirke vannkjemien
Bruk av stein i akvariet kan påvirke vannkjemien. Det er ofte svært vanskelig å vite hvordan og om en stein vil påvirke vannet ditt. Men det finnes noen måter å finne ut om steinene du skal bruke i akvariet er trygge eller ikke. Hvis det bobler når du tilsetter eddik eller annen syre på steinens overflate, er det best å ikke bruke den i akvariet. Du kan legge steinene du ønsker å bruke, i bløt i en bøtte med vann og overvåke pH-verdien i noen dager for å se om det skjer endringer som skyldes mineralene i steinene.
I ferskvannsakvarier vil bruk av grus laget av kalkstein, dolomitt, aragonitt, knuste koraller eller østersskjell øke vannets hardhet og pH. Det er bedre å bruke kvartsgrus i ferskvannsakvarier hvis fisken ikke er en art som krever at vannet har høy pH (basisk) eller alkalinitet. Skyll alltid stein og grus som brukes i akvariet grundig for å fjerne forurensninger og støv.
- 06 av 10
Massive vannforandringer kan drepe fisk
Kan vannforandringer drepe fisken din? Det raske svaret på dette er ja. Alt som plutselig endrer vannmiljøet kan drepe fisken din. Mengden vann du skifter på en gang, og alle faktorer fra temperatur til pH og kjemisk sammensetning til bakteriekolonier kan påvirke fisken negativt.
Vannbytte er et must for et sunt akvarium, og utføres vanligvis hver uke til en gang i måneden, avhengig av forholdene i akvariet. Når du skifter vann, må du derfor sørge for at det nye vannet er klorfritt og har omtrent samme temperatur som akvarievannet.
pH-verdien i det nye vannet bør justeres for å bringe det eksisterende akvarievannet tilbake til riktig nivå (vanligvis 7,0-8,0, avhengig av fiskeart og pH-verdien i vannet), ettersom pH-verdien i akvarievannet gradvis synker (blir sur) over tid og må bufres (ved å øke alkaliniteten) for å bringe den tilbake til riktig nivå. Les mer om trygge måter å skifte vann på.
- 07 av 10
Nitrittforgiftning
Nitrittforgiftning følger tett i hælene på ammoniakk som en av de vanligste dødsårsakene hos akvariefisk. Akkurat når du tror at du er fri etter å ha mistet halvparten av fiskene dine på grunn av ammoniakkforgiftning, stiger nitrittnivået og utsetter fiskene dine for fare igjen. Hver gang ammoniakknivået er forhøyet, øker nitrittnivået, og det kan fort bli dødelig.
Advarsel
Vær på utkikk etter tegn på nitrittforgiftning i akvariet, for eksempel dårlig appetitt, inaktivitet, fisk som henger ved utløpet av vannfilteret og brunfargede gjeller.3 Umiddelbare vannbytter og tilsetting av 1-3 teskjeer havsalt per liter vann i akvariet vil bidra til å redusere effekten av nitrittforgiftning.
- 08 av 10
Nitrogensyklusen
Nitrogensyklusen har mange navn: syklus, nitrifikasjon, biologisk syklus, oppstartssyklus og innkjøringssyklus. Uansett hvilket begrep du bruker, går alle nyetablerte akvarier gjennom en prosess for å etablere en gunstig bakteriekoloni. Eldre akvarier går også gjennom perioder der bakteriekoloniene svinger. Manglende forståelse av denne prosessen er kanskje den største årsaken til tap av fisk. Lær mer om nitrogensyklusen og hvordan du håndterer kritiske perioder i syklusen.
Det første trinnet i nitrogensyklusen er produksjon av ammoniakk fra fisken og fra bakterier som bryter ned avføring, uspist mat og annet organisk avfall (detritus) i akvariet. Denne ammoniakken er giftig for fisken.1 Det tar tid for de gunstige bakteriene å vokse i et nytt akvarium, så hvis det settes inn for mange fisk samtidig, kan ammoniakken øke raskere enn bakteriene klarer å bryte den ned, og fisken vil dø. Nyttige bakteriearter vil omdanne ammoniakk til nitritt, men det er også giftig. Etter at ammoniakken er omdannet til nitritt, begynner det å vokse en annen bakterieart som omdanner den giftige nitriten til ugiftig nitrat. Nitratet hoper seg opp i akvarievannet til det fjernes ved hjelp av periodiske delvise vannbytter. Hele denne syklusen kan ta 4-6 uker å fullføre i nye akvarier.
Fortsett til 9 av 10 nedenfor.
- 09 av 10
Fosfat i akvariet
Fosfat finnes i alle akvarier, selv om mange akvarieeiere ikke er klar over det. Fosfat finnes i enkelte byers vann fra springen, og det finnes også i fôret som fisken får, og kan hope seg opp i akvarievannet. Hvis akvariet ikke vedlikeholdes på riktig måte, vil fosfatnivået stige og bidra til algevekst.4 Resultatet er ikke bare skjemmende, men kan også være skadelig for fisken.
Ta kontakt med vannforsyningsselskapet for å høre om det lokale kranvannet inneholder fosfat. Du kan også kjøpe et fosfattestsett for å måle fosfatnivået i akvarievannet. Hvis det lokale kranvannet inneholder mye fosfat, vil vannbytte med kranvann ikke redusere fosfatnivået i akvariet. I så fall er det nødvendig å bruke avionisert eller omvendt osmosefiltrert vann til vannbyttene. Hvis det lokale vannet ikke inneholder fosfat, kan regelmessige vannbytter med avklorert vann fra springen holde fosfatnivået på et lavt nivå.
- 10 av 10
Hva er pH?
Vannets pH-verdi måler hvor surt eller basisk vannet er. Begrepet pH står for «hydrogenets kraft» og måles på en skala fra 1-14 enheter. Vann er H2O, men det er ionene hydrogen (H+) og hydroksyl (OH-) som utgjør vann. Hvis det er mer H+ enn OH-, er vannet surt (pH 1,0 til 6,9). Hvis det er mindre H+ enn OH-, er vannet basisk (pH 7,1-14,0). Når det er like mye av hver av delene, er vannet nøytralt og har en pH på 7,0. H-en i pH skrives alltid med stor forbokstav, da H er det kjemiske symbolet for hydrogen.
Det finnes ikke én pH-verdi som passer for alle fisk. Det finnes mange ulike fiskearter som lever i forskjellige vannmiljøer, som hav, dammer, elver og elvemunninger. Hver av disse vannmassene vil ha forskjellige pH-nivåer. Saltvannsfisk kan foretrekke en pH-verdi på 8 eller høyere, mens ferskvannsfisk kan trives bedre med en pH-verdi på 6 eller 7. Det beste rådet er å lære seg alt du kan om arten du planlegger å holde, og forsøke å etterligne dens naturlige habitat i akvariemiljøet. De fleste ferskvannsfisk trives imidlertid godt i en pH på 7,0 til 7,5, så lenge pH-verdien endres gradvis over tid.
