Det finnes tre olympiske hestesporter: dressur, tredagers feltritt og sprangridning.
Hestesporter som vogn- og ridekonkurranser var en del av de tidlige olympiske lekene. Ridning ble først inkludert i OL i 1900 og dukket opp igjen i 1912. Opprinnelig var det bare offiserer som fikk lov til å konkurrere i de moderne olympiske leker. Fra og med 1952 ble reglene endret slik at også sivile og kvinner fikk delta. Ridning er en av svært få olympiske idretter der kvinner konkurrerer på lik linje med menn.
Konkurransen
Det er seks olympiske ridekonkurranser som finner sted på en rekke arenaer:
- Vielse, lagkonkurranse
- Fellesstart, individuell konkurranse
- Dressur, lagkonkurranse
- Dressur, individuell konkurranse
- Hopping, lagkonkurranse
- Hopping, individuell konkurranse
Alle olympiske ridedisipliner er underlagt reglene til Fédération Equestre Internationale (FEI).
Hva er de olympiske ridedisiplinene?
Dressur
Dressur er systematisk trening av en hest til å bære en rytter med letthet og eleganse. Dressurkonkurranser viser hvilket treningsnivå hest og rytter har oppnådd sammen. Under prøven vil du se hesten ri i ulike tempi og forskjellige hastigheter innenfor disse tempiene. Hestene blir bedt om å bevege seg flytende i rette linjer og sirkler. Hestene vil også bli bedt om å bevege seg jevnt og lydig sidelengs, diagonalt og på plass. Du vil se hester i «samling», der hesten beveger seg med høyere rygg og ben, og «ekstensjon», der hesten strekker seg lenger med bena, samtidig som den fortsatt bærer nakken og ryggen i en opphøyet ramme. Dressurkonkurranser på olympisk nivå fremhever de mest avanserte og raffinerte rideferdighetene. Det kalles ofte ridningens ballett.
Den første olympiske konkurransen ble arrangert i 1912, selv om sporten er flere hundre år gammel. Olympisk dressur bedømmes av fem FEI-dommere som sitter på hver sin plass rundt på arenaen. Poengsummen er basert på nøyaktigheten og briljansen i hver bevegelse som kreves i den tildelte testen, og vurderes på en skala fra 0 til 10.
Hester og ryttere i OL konkurrerer på det høyeste dressurnivået anerkjent av FEI, Grand Prix. Kur eller kür er en dressurprøve som er koreografert til musikk. Poengsummen er basert på nøyaktigheten i bevegelsene og det kunstneriske inntrykket. Den høyeste poengsummen vinner.
Somogyvari / Getty Images
Sprangridning
Sprangridning tester hestens og rytterens evne til å hoppe over en rekke hindringer inne i en ridebane. Du vil se hester og ryttere hoppe over en forhåndsinnstilt bane med 10 til 16 hopp som er opptil 2 meter høye eller brede. Banene er utformet med mange vanskelige svinger og fargerike hindringer som utfordrer både hestens og rytterens mentale og fysiske smidighet. Hest og rytter må fullføre innen en bestemt tid, og det gis straffer for å slå ned rails og andre feil.
Poengsummen er basert på antall nedslagne hopp, fall, berøringer, nektelse av å hoppe og tidsstraffer. Rytteren med færrest straffer vinner. Uavgjort avgjøres ved omridning, der straffer og de raskeste tidene brukes til å avgjøre. Rytterne inspiserer banen før de rir for å planlegge den beste strategien for å hoppe disse svært utfordrende banene rent og raskt.
Somogyvari / Getty Images
Tre dagers stevne
Eventing er en test av hestens og rytterens ferdigheter, allsidighet, mot og utholdenhet. Tre-dagers felling arrangeres over tre dager og består av tre disipliner: terrenghopping, dressur og stadionhopping. Terrengrittet foregår på en bane med naturlige og menneskeskapte objekter. Det kan være opptil 40 hindere som hestene må hoppe eller gå gjennom i løpet av den opptil seks kilometer lange løypen. Poengsummen er basert på avvisninger, under- eller overtid og rytterens fall.
Les mer om olympiske regler og poengberegning i ridning.
Utstyr og arenaer
Dressur
Olympisk dressur avholdes på en flat arena på 20 x 60 meter. Hestene bruker minimalt med utstyr, som vanligvis er svart. På olympisk nivå vil hodelag være et kandargebiss med en trense (noen ganger kalt et dobbelt hodelag). Det kan også brukes en vanlig kapsel, flash, åttetall eller drop noseband. Sadlene skal være i dressurstil med en rett klaff og et hvitt, firkantet sadelunderlag. Det er ikke tillatt å bruke støvler eller bandasjer.
Rytterne skal ha på seg en shadbelly frakk, gul vest, topplue, hvite hansker, hvite ridebukser og svarte høye støvler.
Hestene skal ha manen flettet og kan båndes med hvit tape. Halene kan være flettet, men er som regel løse for å oppmuntre til en naturlig haleføring.
David Rogers / Getty Images
Tre dagers eventing
Reglene for utstyr, bekledning og arena for dressur og sprangridning er de samme som for disse individuelle idrettene. Terrengløypen består av hopp som er laget av svært solide naturlige hindringer. Under terrengrittet har rytterne på seg trøyer og hjelmtrekk i lagets farger, en ASTM/SEI-hjelm, hansker og kroppsbeskyttelse. Rytterne har på seg stævneklokker med en stor visning som gjør det mulig for dem å følge med på tiden og varsle dem når «optimal tid» er nådd.
Hestens utstyr er det samme som i sprangridning, men støvlene er festet med tape, og skoene kan ha pigger for ekstra grep i krappe svinger. Man ser også hvitfarget «benfett» på enkelte hesters forben for å hjelpe dem med å gli over hindre de kan treffe.
Olympisk sprangridning
De olympiske sprangbanene vil være fargerike med mange tekniske vendinger. Banedesignerne inkluderer spredte hopp, vertikaler og kombinasjoner. Mellomrommene mellom hindrene er lagt opp slik at rytterne må kontrollere lengden på hvert skritt for å sette opp riktig for neste hopp.
Utstyr inkluderer en sadel med foroverbøyd sete som gir støtte og sikkerhet når rytteren rir over hinder. På olympisk nivå brukes hvite, firkantede sadelunderlag. Det er få begrensninger når det gjelder typer hodelag, bitt og martingaler. Noen hester kan bruke hackamores og bittløse hodelag. Det er tillatt å bruke boots, wraps og annet beskyttelsesutstyr.
Ryttere må bruke ASTM/SEI-godkjente hjelmer, buff, tan eller hvite ridebukser, og vil mest sannsynlig bli sett iført en teamjakke.
Hestene er velstelte. Halene kan være flettet, og manen blir trukket og kan være flettet.
Mark Kolbe / Getty Images
Hvordan vinner de?
Hvert land kan ha maksimalt tre ryttere som konkurrerer om individuelle medaljer i dressurkonkurransen. Det kan være fire ryttere fra hvert land i sprangridning og fem ryttere fra hvert land i feltritt som konkurrerer om individuelle medaljer.
Plasseringene i sprangridning avgjøres av færrest antall nedslag, straffer og raskeste tider hvis det er omsprang. Dressurplasseringene avgjøres av de høyeste poengsummene, der 100 prosent er den ideelle poengsummen.
Medaljene i felling avgjøres av den samlede poengsummen for alle fasene. I alle tilfeller beregnes den samlede poengsummen til alle lagmedlemmene for å finne vinnerlaget i hver øvelse.