I likhet med mennesker og andre kjæledyr kan kaniner få anfall – perioder med ufrivillige fysiske bevegelser som vanligvis ledsages av en eller annen form for mental avvikelse. I noen tilfeller kan den også miste bevisstheten. Anfall kan være skremmende, spesielt hvis du aldri har sett en kanin eller et annet kjæledyr få et anfall. Mange kaniner kommer seg helt etter anfall, men noen får varige symptomer. Anfall kan enten være forårsaket av mindre alvorlige problemer (som skader eller øreinfeksjoner) eller symptomer på andre kaninsykdommer som kan være dødelige. Det finnes medisiner for behandling av anfall, men behandling og helbredelse avhenger i stor grad av årsaken til anfallene.
Hva er anfall?
Krampeanfall hos kaniner er en nevrologisk tilstand som forårsaker plutselige ukontrollerte bevegelser, uvanlig atferd og til og med bevissthetstap. Disse episodene hos både mennesker og dyr skyldes plutselig elektrisk aktivitet i hjernen som kan ha mange forskjellige årsaker, inkludert andre underliggende sykdommer.1
Et anfall innebærer ikke alltid kramper, skjelving eller rykninger, men slik atferd er forbundet med generaliserte anfall (også kalt grand mal, som er den lettest gjenkjennelige typen). Mindre alvorlige anfall kan gå ubemerket hen fordi symptomene kan være minimale. Hvis du har lagt merke til uvanlig atferd, spesielt når det gjelder kroppsbevegelser, er det best å ta med kaninen til en eksotisk veterinær som kan diskutere tegnene og utføre nødvendige tester.
Symptomer på anfall hos kaniner
Symptomene på anfall kan variere mye, fra milde tegn til merkbar atferd. Du kan se at kaninen din gjør unormale bevegelser som å rulle, rykke til, legge hodet på skrå eller være ute av stand til å bevege visse kroppsdeler. Grand mal-anfall kan også føre til tap av bevissthet og ufrivillige skjelvinger.
Fokale anfall er ikke like bekymringsfulle som grand mal-anfall, og det er viktig å merke seg lengden på anfallet. Et anfall som varer i flere minutter vil øke kaninens kroppstemperatur og kan forårsake permanent hjerneskade, mens et mildt, kortvarig anfall mest sannsynlig ikke vil gi varige mén. Hvis anfallene varer i minst fem minutter eller skjer mer enn én gang i løpet av en dag, anbefaler eksperter at du oppsøker veterinær umiddelbart. I slike tilfeller bør kjæledyret oppsøke en akuttveterinær hvis den vanlige veterinæren for eksotiske dyr ikke er tilgjengelig.2
Symptomer på krampeanfall hos kaniner kan omfatte:
Symptomer
- Ufrivillige bevegelser
- Rulling og tilsynelatende uro
- Vifting eller «padling» med beina
- Uvanlig helling av hodet
- Forvirring
- Midlertidig tap av synet
- Tap av bevissthet
- Vokalisering
- Rykninger i ørene (fokale anfall)
- Tap av funksjon i ett ben (fokale anfall)
- Tygging i luften (fokale anfall)
Generaliserte (Grand Mal) anfall
Generaliserte anfall er den typen som oftest er forbundet med disse episodene. Under generaliserte anfall mister kjæledyret bevisstheten og skjelver over hele kroppen. Vokalisering er også vanlig, selv om det antas at dyr, i likhet med mennesker, ikke opplever smerte under disse episodene.2 Ufrivillige bevegelser er et karakteristisk tegn på grand mal-anfall, som kan omfatte rulling, vinking eller «padling» med beina, vipping av hodet og rykninger.
Kaninen kan virke urolig under hele anfallet. Etter anfallet kan kaninen virke forvirret og desorientert helt til den kommer til bevissthet igjen og kan bevege seg normalt.
Fokale anfall
Under fokale anfall kan kaninen miste funksjonen i ett ben. Den har fortsatt rykninger, men de kan være begrenset til små bevegelser i ørene i stedet for skjelvinger i hele kroppen. Fokale anfall kan også innebære «tyggegummitygging» der kaninen slikker og tygger på luften (som når den tygger tyggegummi eller spiser peanøttsmør).
Behandlingsalternativene for både grand mal-anfall og fokale anfall avhenger av årsaken til anfallet.
Årsaker til anfall
Det er flere mulige årsaker til anfall hos kaniner. Noen er mindre eller forbigående problemer, mens andre årsaker er alvorlige og til og med potensielt dødelige. Disse inkluderer
- Infeksjoner i det indre øret
- E. cuniculi-infeksjoner (en protozo)
- Eksponering for giftstoffer
- Traumatisk skade
- Lavt blodsukker (hypoglykemi)
- Epilepsi
- Kreft
- Rabies
- Medfødt misdannelse
- Forgiftning fra legemidler, planter eller kjemikalier
- Blodpropp
Kaniner som har større risiko for anfall, kan ha underliggende hjerte-, nyre- eller leversykdom, hjerneskade eller en nevrologisk lidelse. Derfor er det viktig å oppsøke veterinæren når dyret ditt opplever uvanlige symptomer, slik at veterinæren kan diagnostisere eventuelle problemer før de utvikler seg.
Diagnostisering av anfall hos kaniner
En nevrologisk undersøkelse hos din eksotiske veterinær vil hjelpe deg med å finne årsaken til anfallet.2 Veterinæren kan anbefale spesifikke tester for å utelukke noen av de vanligste årsakene til anfall, inkludert ørecytologi eller -kulturer, MR- eller CT-skanning, røntgenbilder, E. cuniculi-testing eller blodkjemisk screening. Det finnes imidlertid ingen «anfallstest» som med sikkerhet kan fastslå årsaken. Hvis testene ikke gir et entydig svar, eller hvis du ikke har råd til å betale for diagnostikk, kan du prøve en rekke ulike medisiner før du setter kaninen din på en langtidsresept for anfallskontroll.
Behandling
Hvis du er til stede når kaninen får et anfall, må du holde kaninen rolig og holde den fast, men forsiktig, slik at den ikke slår seg eller faller, noe som kan føre til andre skader. Se deretter på klokken for å se hva klokken er; de fleste anfall varer mindre enn ett minutt. Hvis kaninen fortsetter å ha kramper i mer enn et par minutter, må du ta den med til nærmeste veterinær for akuttbehandling mens du kjøler den ned med et vått håndkle.
Som oftest vil kaninen komme ut av anfallet etter mindre enn ett minutts krampeanfall. Det er viktig å forholde seg rolig og snakke lavt for å trøste kaninen mens den kommer ut av anfallet. Når kaninen er rolig og sitter normalt, markerer du hendelsen i kalenderen slik at du kan følge med på hyppigheten av eventuelle fremtidige anfall.
Hvis det er første gang kaninen din får et anfall, bør du ta kontakt med din eksotiske veterinær for å diskutere situasjonen. En konsultasjon kan bli anbefalt. Hvis anfallsfrekvensen øker over tid, eller hvis kaninen får et nytt anfall innen 24 timer, bør du oppsøke veterinæren så snart som mulig.
Veterinæren kan prøve en rekke medisiner for å behandle noen av de vanligste årsakene til anfall. Antibiotika, steroider, antiparasittmidler, betennelsesdempende midler og til og med anfallsdempende medisiner kan brukes hvis man ikke finner den endelige årsaken til anfallene. Fenobarbital er en vanlig medisin som din eksotiske veterinær kan skrive ut for å kontrollere anfallene.
Prognose for kaniner med krampeanfall
Fordi det er mange forskjellige årsaker til anfall hos kaniner, kan prognosen for kjæledyret ditt variere betydelig. Noen mindre alvorlige anfall skjer kanskje bare én gang, eller de kan kanskje begrenses i fremtiden med riktig medisinering. Når det gjelder infeksjoner eller skader i det indre øret, kan veterinæren vanligvis behandle den underliggende årsaken. Etter at de nødvendige testene og undersøkelsene er utført, kan veterinæren hjelpe deg med å finne det beste behandlingsalternativet for akkurat din kanin basert på funnene.
Hvordan forebygge anfall
Anfall oppstår uventet og ofte av ukjente årsaker. Forebygging innebærer derfor riktig medisinering og pleie etter eventuelle tidligere episoder. Regelmessige kontroller kan hjelpe veterinæren din med å identifisere mulige problemer som kan bidra til anfall. Hvis du følger kaninens vaksinasjonsprogram, kan du holde andre tilstander som kan bidra til nevrologiske problemer, i sjakk.2
Ring veterinæren umiddelbart hvis du mistenker at kjæledyret ditt er sykt. Hvis du har helserelaterte spørsmål, bør du alltid ta kontakt med veterinæren din, som har undersøkt dyret, kjenner dyrets helsehistorikk og kan gi de beste anbefalingene for dyret ditt. Artikkelkilder Point Pet bruker kun kilder av høy kvalitet, inkludert fagfellevurderte studier, for å underbygge fakta i artiklene våre. Les den redaksjonelle prosessen vår for å lære mer om hvordan vi faktasjekker og sørger for at innholdet vårt er nøyaktig, pålitelig og troverdig.
-
Typer av anfall. Johns Hopkins Medicine, 2022
-
Jeg tror kjæledyret mitt har hatt et anfall. Hva nå? University of Illinois College of Veterinary Medicine, 2022
