I denne artikkelen Utvid
- Kjennetegn
- Rasens historie
- Trening og stell
- Helseproblemer
- Utseende
- Kosthold og ernæring
- Hvor kan man adoptere eller kjøpe
- Oversikt over rasen
- Mer forskning
- FAQ
Perserkatten har vært verdsatt i hundrevis – om ikke tusenvis – av år, og sporer sin opprinnelse til ørkenen i Persia og Iran. Perserkatten er en mellomstor til stor rase, lett gjenkjennelig på det runde, flate ansiktet og den lange, flytende pelsen som finnes i nesten alle farger. Perserkatten er en snill og kjærlig følgesvenn, selv om den kan se litt gretten ut i ansiktet.
Lær mer om perserkattens egenskaper, stell og historie.
Oversikt over rasen
PERSONLIGHET: Søt, mild og kjærlig
VEKT: 7 til 12 pund
LENGDE: 14 til 17 tommer
PELSLENGDE: Langt hår
PELSFARGER: Blå, svart, hvit, rød, krem, sjokolade, lilla, sølv, gull
*PELSMØNSTRE: * Ensfarget, tabby, skilpaddeskall, tofarget
ØYEFARGE: Kobber, blå, grønn, blågrønn, hasselbrun og odd-eyed
LEVETID: 15 til 20 år
HYPOALLERGEN: Nei
URSPRUNG: Persia og Iran
Kjennetegn ved perserkatten
Perserkatten er kjent og elsket for sitt søte, milde og rolige gemytt. Selv om perserkatter er ganske vennlige, krever de forsiktig håndtering, noe som betyr at små barn ikke må ruse seg eller gripe etter dem. De kommer godt overens med snille, respektfulle barn, men vil heller bli strøket og beundret enn å delta i anstrengende aktiviteter. Persere trives også godt i selskap med andre katter og snille hunder hvis de blir introdusert på riktig måte.
Persere elsker å ligge på favorittplassen sin i hjemmet, enten det er i en plysjstol eller på toppen av et kattetre, hvor de har et godt utkikkspunkt for å holde øye med hva som skjer i husholdningen. Perserkatter er hjemmekatter. Det er best å holde dem innendørs for å unngå overoppheting eller sammenfiltring av den lange pelsen. Perserkatter elsker sine familier, men de har ikke noe imot å være alene i korte perioder så lenge de er i sine egne hjem der de føler seg komfortable og trygge.
De 10 mest kjærlige katterasene
| Nivå av hengivenhet | Høyt |
| Vennlighet | Høy |
| Barnevennlig | Middels |
| Kjæledyrvennlig | Middels |
| Treningsbehov | Lavt |
| Lekenhet | Middels |
| Energinivå | Lavt |
| Intelligens | Høy |
| Tendens til å vokalisere | Lav |
| Mengde av røyting | Middels |
Perserkattens historie
I denne artikkelen Utvid
Kjennetegn
Rasens historie
Trening og stell
Helseproblemer
Utseende
Kosthold og ernæring
Hvor kan man adoptere eller kjøpe
Oversikt over rasen
Mer forskning
FAQ
Perserkatten har vært verdsatt i hundrevis – om ikke tusenvis – av år, og sporer sin opprinnelse til ørkenen i Persia og Iran. Perserkatten er en mellomstor til stor rase, lett gjenkjennelig på det runde, flate ansiktet og den lange, flytende pelsen som finnes i nesten alle farger. Perserkatten er en snill og kjærlig følgesvenn, selv om den kan se litt gretten ut i ansiktet.
Lær mer om perserkattens egenskaper, stell og historie.
Oversikt over rasen
PERSONLIGHET: Søt, mild og kjærlig
- VEKT: 7 til 12 pund
- LENGDE: 14 til 17 tommer
- PELSLENGDE: Langt hår
- PELSFARGER: Blå, svart, hvit, rød, krem, sjokolade, lilla, sølv, gull
*PELSMØNSTRE: * Ensfarget, tabby, skilpaddeskall, tofarget
ØYEFARGE: Kobber, blå, grønn, blågrønn, hasselbrun og odd-eyed
LEVETID: 15 til 20 år
HYPOALLERGEN: Nei
URSPRUNG: Persia og Iran
Kjennetegn ved perserkatten
Perserkatten er kjent og elsket for sitt søte, milde og rolige gemytt. Selv om perserkatter er ganske vennlige, krever de forsiktig håndtering, noe som betyr at små barn ikke må ruse seg eller gripe etter dem. De kommer godt overens med snille, respektfulle barn, men vil heller bli strøket og beundret enn å delta i anstrengende aktiviteter. Persere trives også godt i selskap med andre katter og snille hunder hvis de blir introdusert på riktig måte.
Persere elsker å ligge på favorittplassen sin i hjemmet, enten det er i en plysjstol eller på toppen av et kattetre, hvor de har et godt utkikkspunkt for å holde øye med hva som skjer i husholdningen. Perserkatter er hjemmekatter. Det er best å holde dem innendørs for å unngå overoppheting eller sammenfiltring av den lange pelsen. Perserkatter elsker sine familier, men de har ikke noe imot å være alene i korte perioder så lenge de er i sine egne hjem der de føler seg komfortable og trygge.
De 10 mest kjærlige katterasene
Nivå av hengivenhet
Høyt
Vennlighet
Høy
Barnevennlig
Middels
Kjæledyrvennlig
- Middels
- Treningsbehov
- Lavt
Lekenhet
- Middels
- Energinivå
- Lavt
Intelligens
Høy
- Tendens til å vokalisere
- Lav
- Mengde av røyting
Middels
- Perserkattens historie
Den tidligste nedskrevne historien om perserkatten går tilbake til begynnelsen av 1500-tallet, men noen raseentusiaster mener at perserkatten kan være enda eldre. Ifølge Cat Fanciers’ Association viser gamle hieroglyfer funnet i regionen langhårede katter som kan ha vært forfedrene til det som ble den persiske katterasen. De tidligste eksemplarene av det som etter hvert ble til perserkatten, ble stilt ut på den aller første katteutstillingen, som fant sted i London i 1871.
- Dronning Victoria ble begeistret for rasen og eide flere perserkatter, noe som gjorde rasen populær blant andre kongelige og den britiske overklassen. Rasen fant veien til USA på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Som i England vant perseren det amerikanske folkets gunst.
Perseren ble anerkjent av Cat Fanciers’ Association (CFA) i 1906 som en av grunnrasene. International Cat Association anerkjenner himalayakatten, som har en lys kropp og mørkere «punkter» i ansiktet, ørene, bena og halen, som en egen rase innenfor persergruppen. I CFA bedømmes katter med himalayafarger sammen med resten av perserfargene.
- Stell av perserkatt
Persere er ganske enkle å ta vare på når det gjelder mosjon og mental stimulering (noen få lekeøkter om dagen er helt greit), men pelsen krever omfattende stell og er ikke for sarte sjeler. Hvis den ikke blir tatt godt vare på, kan perserens pels danne matter, noe som er ekstremt smertefullt for katter.
Pleie
-
Perserkattens luksuriøse, flytende pels krever mye stell – kanskje mest av alt i hele katteriket. For å forhindre at det dannes matter, må perserkatten kjemmes daglig med en bredtannet metallkam, etterfulgt av daglig børsting med en myk slickerbørste. Når perserkatten kjemmes, må katteforeldrene være nøye med å dele pelsen og sørge for at de kjemmer helt ned til huden, ellers vil det snikende danne seg matter under den lange pelsen.
