Leonbergeren, eller Leo, er en tykkpelset kjempehund med et hardtarbeidende sinnelag og et mildt gemytt som stammer fra byen i Tyskland som den er oppkalt etter. Den er en blanding av tre store brukshunderaser: sanktbernhardshund, newfoundlandshund og pyreneer. Selv om rasen nesten ble utryddet under første verdenskrig, ble den reddet – og heldigvis for det, siden rasen er intelligent, edel og lojal. Leonbergeren er en utmerket arbeidshund, men den er også en rolig og kjærlig følgesvenn.
Her er alt du trenger å vite om leonbergeren for å finne ut om den er det perfekte tilskuddet til familien din.
Oversikt over rasen
GRUPPE: Brukshund
HØYDE: Hannhunden er 28 til 31,5 cm og tispen er 25,5 til 29,5 cm ved skulderen
VEKT: Hanner veier mellom 110 og 170 pund, tisper veier mellom 90 og 140 pund
*PELS: * Den doble pelsen er middels til lang, tykk, rett og vannbestandig
*PELSFARGE: * Hodet har en svart maske, og de øvrige pelsfargene er løvegule, gylne, røde, rødbrune, sandfargede eller gulbrune
LEVETID: 7 år
TEMPERAMENT: Fryktløs, lojal, kjærlig, lydig, tilpasningsdyktig, kameratslig
HYPOALLERGENISK: Nei
URSPRUNG: Tyskland
Kjennetegn ved leonbergeren
Leonbergeren er en kjærlig og mild hunderase som er en herlig følgesvenn. Denne rasen har en tendens til å være svært intuitiv når det gjelder menneskelige følelser og knytter sterke bånd til familien. Disse allsidige hundene har et naturlig instinkt for å beskytte og hjelpe mennesker, noe som gjør dem til fantastiske servicehunder og familiedyr. Faktisk er de så følsomme at det er best å unngå å krangle med andre foran dem, fordi de kan prøve å gripe inn for å stoppe krangelen.
| Nivå av hengivenhet | Høy |
| Vennlighet | Høy |
| Barnevennlig | Høy |
| Kjæledyrvennlig | Middels |
| Treningsbehov | Middels |
| Lekenhet | Middels |
| Energinivå | Middels |
| Trenbarhet | Høy |
| Intelligens | Høy |
| Tendens til å bjeffe | Middels |
| Mengde av røyting | Høy |
Tips
Selv om leonbergeren er en flott familiehund, kan den skade barn ved et uhell fordi den er så stor, så den bør ikke være alene med barn.
Leonbergerens historie
Leonbergeren, eller Leo, er en tykkpelset kjempehund med et hardtarbeidende sinnelag og et mildt gemytt som stammer fra byen i Tyskland som den er oppkalt etter. Den er en blanding av tre store brukshunderaser: sanktbernhardshund, newfoundlandshund og pyreneer. Selv om rasen nesten ble utryddet under første verdenskrig, ble den reddet – og heldigvis for det, siden rasen er intelligent, edel og lojal. Leonbergeren er en utmerket arbeidshund, men den er også en rolig og kjærlig følgesvenn.
Her er alt du trenger å vite om leonbergeren for å finne ut om den er det perfekte tilskuddet til familien din.
Oversikt over rasen
GRUPPE: Brukshund
HØYDE: Hannhunden er 28 til 31,5 cm og tispen er 25,5 til 29,5 cm ved skulderen
VEKT: Hanner veier mellom 110 og 170 pund, tisper veier mellom 90 og 140 pund
*PELS: * Den doble pelsen er middels til lang, tykk, rett og vannbestandig
*PELSFARGE: * Hodet har en svart maske, og de øvrige pelsfargene er løvegule, gylne, røde, rødbrune, sandfargede eller gulbrune
LEVETID: 7 år
TEMPERAMENT: Fryktløs, lojal, kjærlig, lydig, tilpasningsdyktig, kameratslig
HYPOALLERGENISK: Nei
URSPRUNG: Tyskland
Kjennetegn ved leonbergeren
Leonbergeren er en kjærlig og mild hunderase som er en herlig følgesvenn. Denne rasen har en tendens til å være svært intuitiv når det gjelder menneskelige følelser og knytter sterke bånd til familien. Disse allsidige hundene har et naturlig instinkt for å beskytte og hjelpe mennesker, noe som gjør dem til fantastiske servicehunder og familiedyr. Faktisk er de så følsomme at det er best å unngå å krangle med andre foran dem, fordi de kan prøve å gripe inn for å stoppe krangelen.
Nivå av hengivenhet
Høy
Vennlighet
- Høy
- Barnevennlig
- Høy
- Kjæledyrvennlig
- Middels
- Treningsbehov
- Middels
Lekenhet
Middels
Energinivå
Middels
Trenbarhet
Høy
Intelligens
Høy
Tendens til å bjeffe
- Middels
- Mengde av røyting
- Høy
Tips
Selv om leonbergeren er en flott familiehund, kan den skade barn ved et uhell fordi den er så stor, så den bør ikke være alene med barn.
Leonbergerens historie
- Hunderasen Leonberger stammer opprinnelig fra Leonberg i Tyskland. På midten av 1800-tallet hevdet en mann ved navn Heinrich Essig at han hadde avlet en landseer newfoundlandshund og en sanktbernhardshund flere ganger, og senere krysset avkommet med en pyreneisk fjellhund. I årenes løp er det nå antatt at andre hunderaser ble krysset med de tidlige leonbergerne, men det finnes ingen skriftlige nedtegnelser. Hundens utseende ble avlet frem for å ligne løven på Leonbergs våpenskjold. Rasen ble populær i de kongelige og keiserlige husholdningene i Frankrike, Østerrike-Ungarn, Tyskland og Italia.
- De første leonbergerklubbene ble etablert av eiere av rasen i 1891. De var populære gårdshunder og ble brukt til å trekke vogner. De ble også brukt til å trekke ammunisjonsvogner under begge verdenskrigene. Rasen var nær ved å bli utryddet under første verdenskrig, men ble reddet av en gruppe entusiaster.
- Leonbergeren dukket først opp i USA og Canada på begynnelsen av 1900-tallet. De ble importert av den kanadiske regjeringen for å fungere som vannredningshunder. Rasen bleknet i USA under den store depresjonen. I løpet av årene økte antallet leonbergere i Europa og senere i USA. Leonberger Club of America ble dannet i 1985, men rasen ble ikke offisielt tatt opp i AKCs arbeidsgruppe før i 2010.
Omsorg for leonbergeren
- Leonbergeren har en sterk drivkraft til å arbeide og beskytte. De trenger daglig mosjon for å holde seg i god form og glade. I tillegg vil leonbergeren ha godt av en eller annen form for «jobb», som å vokte hjemmet eller delta i lydighetskonkurranser. Generelt er de vanligvis veldig rolige, lojale og kjærlige følgesvenner.
- På grunn av størrelsen sin trenger de også mye plass, så de er ikke leilighetshunder. Et hjem med en stor hage, hvor de har plass til å løpe rundt, leke og strekke på beina, er det beste.
- Trening
Eksperter anbefaler å trene leoen din med to 30-minutters gåturer om dagen og 60 minutter med fri lek. Denne hunden elsker også å gå turer, jogge og svømme. Rasen har en overlegen lungekapasitet, svømmehud på føttene og en vanntett pels, alt designet for svømming.
Leoer tåler kaldt vær godt, men på grunn av den isolerende doble pelsen kan de bli overopphetet i varmt vær. Det er lurt å sørge for et kjølig sted for en Leo i varmt vær og å begrense treningen til kjøligere deler av dagen.
Pelspleie
- Denne rasen røyter moderat, men mer om våren og høsten. Leoer trenger rutinemessig pelspleie, spesielt børsting en eller to ganger i uken. De har vanligvis ikke behov for trimming eller forming av pelsen.
- Leonbergeren, eller Leo, er en tykkpelset kjempehund med et hardtarbeidende sinnelag og et mildt gemytt som stammer fra byen i Tyskland som den er oppkalt etter. Den er en blanding av tre store brukshunderaser: sanktbernhardshund, newfoundlandshund og pyreneer. Selv om rasen nesten ble utryddet under første verdenskrig, ble den reddet – og heldigvis for det, siden rasen er intelligent, edel og lojal. Leonbergeren er en utmerket arbeidshund, men den er også en rolig og kjærlig følgesvenn.
- Her er alt du trenger å vite om leonbergeren for å finne ut om den er det perfekte tilskuddet til familien din.
Oversikt over rasen
GRUPPE: Brukshund
- HØYDE: Hannhunden er 28 til 31,5 cm og tispen er 25,5 til 29,5 cm ved skulderen
VEKT: Hanner veier mellom 110 og 170 pund, tisper veier mellom 90 og 140 pund
- *PELS: * Den doble pelsen er middels til lang, tykk, rett og vannbestandig
*PELSFARGE: * Hodet har en svart maske, og de øvrige pelsfargene er løvegule, gylne, røde, rødbrune, sandfargede eller gulbrune
- LEVETID: 7 år
TEMPERAMENT: Fryktløs, lojal, kjærlig, lydig, tilpasningsdyktig, kameratslig
HYPOALLERGENISK: Nei
-
URSPRUNG: Tyskland
-
Kjennetegn ved leonbergeren
-
Leonbergeren er en kjærlig og mild hunderase som er en herlig følgesvenn. Denne rasen har en tendens til å være svært intuitiv når det gjelder menneskelige følelser og knytter sterke bånd til familien. Disse allsidige hundene har et naturlig instinkt for å beskytte og hjelpe mennesker, noe som gjør dem til fantastiske servicehunder og familiedyr. Faktisk er de så følsomme at det er best å unngå å krangle med andre foran dem, fordi de kan prøve å gripe inn for å stoppe krangelen.
