Konfliktaggresjon hos valper

Konfliktaggresjon, også kalt dominansaggresjon, kan være en skremmende og vanskelig atferd å håndtere for hundeeiere. Valper viser denne aggresjonen når de tester grenser og etablerer dominans i familien. Det er naturlig at de slår ut for å se hvem som har ansvaret for mat, godbiter, territorium eller leker. Det kan være en utfordring, men hvis du forstår årsaken, finnes det tiltak du kan iverksette for å korrigere atferden før den kommer ut av kontroll.

Hva er konfliktaggresjon?

Konfliktaggresjon er en vanlig type aggressiv atferd som førstegangsvalpeeiere støter på, og den kan skyldes en misforståelse av hundens kommunikasjon. Det finnes mange typer hundeaggresjon, men konfliktaggresjon oppstår vanligvis når valpen skal lære seg sin plass i den nye familien, blant mennesker og andre hunder. Atferden kan vise seg ved at den aggressivt vokter mat, leker eller møbler. Denne typen aggresjon blir raskt verre hvis du straffer valpen, så andre strategier må tas i bruk.

Symptomer på konfliktaggresjon hos valper

Valper og spesielt unghunder under ett år har størst sannsynlighet for å vise konfliktaggresjon. Nitti prosent av de konfliktaggressive hundene er hannhunder som utvikler problematferd når de er mellom 18 og 36 måneder gamle, noe som tilsvarer hundens sosiale modenhet. Konfliktaggresjon hos tisper har en tendens til å utvikle seg i valpealderen.

Symptomer

• Blottlegging av tenner
• Knurrer
• Ørene ned
• Halen trukket sammen
• Skjelvende

Valper som til tider viser tydelig konfliktaggresjon – knurrer og knurrer – kan oppføre seg svært underdanig i andre situasjoner. De kan for eksempel krype sammen i nærheten av andre hunder. Det kan være lurt å følge med på valpens kroppsspråk. Konfliktsøkende valper kan holde ørene og halen nede (underdanige signaler) og skjelve etter en konflikt. Eiere kan beskrive dem som om de virker skyldige eller angrende.

Årsaker til konfliktaggresjon

Årsaken til konfliktaggresjon er ikke alltid klar, men noen vanlige utløsende faktorer er blant annet

• Hormoner: Testosteron får hannhunder til å reagere mer aggressivt. I løpet av oppveksten har hannvalper et mye høyere testosteronnivå enn de har når de blir voksne. Men også tisper kan oppføre seg aggressivt på grunn av hormonforstyrrelser.
• Feiltolkning: Atferdsforskere spekulerer i at en første gangs instinktiv konfliktaggresjon kan oppstå på grunn av frykt eller uenighet under lek som kommer ut av kontroll. Det kan også oppstå når en hund føler seg truet i nærheten av lekene eller matskålen sin (for eksempel av en eldre hund) – selv om den andre hunden ikke mener noe vondt.
• Idiopatisk aggresjon: Idiopatisk betyr at årsaken til aggresjonen ikke kan identifiseres. Denne typen aggresjon kjennetegnes av en hund som raskt skifter temperament, fra glad til aggressiv. Den kan vise tegn på underkastelse, men likevel angripe med overdreven aggresjon som ikke er i samsvar med situasjonen. Idiopatisk aggresjon rammer oftest unge hunder (under tre år).

Diagnostisering av konfliktaggresjon hos valper

Det finnes ingen offisiell diagnostisk prosess for å identifisere konfliktaggresjon; observasjon av valpens atferd vil tjene som bevis på tilstanden. En veterinær eller hundeatferdsekspert kan bidra til å bekrefte tilstedeværelsen av irrasjonell aggressiv atferd hos en valp.

Se etter aggressive reaksjoner i visse «normale» situasjoner:

• Plukke opp hunden eller holde den fast, for eksempel for å klippe negler.
• Å strekke seg over valpen i nærheten av en leke eller matskål.
• Be valpen gå ned fra møbler
• Tautrekking eller brytelek.

Behandling og forebygging

Selv om tilfeller av hundeaggresjon kan behandles av fagfolk, kan tålmodige og engasjerte eiere arbeide for å korrigere aggressiv atferd ved hjelp av målrettede strategier:

• Identifiser og unngå utløsende faktorer for å unngå konfrontasjoner. Hvis hunden beskytter leker, bør du fjerne dem fra omgivelsene slik at valpen ikke har noe å beskytte.
• Ikke utfordre valpen, og ikke straff den.
• Krev at valpen gjør seg fortjent til belønning ved god oppførsel. Skap interaksjoner basert på din oppfordring (f.eks. «Sitt!») og betalingen (hunden sitter), som gir den den ønskede belønningen (godbit/muntlig ros). Hunden skal ikke få noe – verken godbiter eller oppmerksomhet – med mindre den gjør seg fortjent til det ved å reagere positivt på kommandoen din.
• Bruk glade ord eller setninger for å endre valpens humør. Hvis hunden for eksempel knurrer eller setter seg opp, kan du snakke pent til den og se om humøret endrer seg.
• Begrens en problemvalp til et enkelt rom, en løpegård eller en kasse for å få bedre kontroll over bevegelsene og tilgangen til utløsende områder.
• Kastrering av hannhunder kan hjelpe.
• Rådfør deg med en atferdsveterinær før du kastrerer en tispe, fordi konfliktsøkende tisper har en tendens til å bli verre hvis de kastreres.

Prognose for valper med konfliktsøkende aggresjon

Den beste prognosen for en valp med konfliktfylt aggresjon er at den får dedikert oppmerksomhet fra en opplyst eier. Aggressive valper trenger mer enn kjærlighet og klapping, og de reagerer også svært dårlig på sinne eller hyppig avstraffelse. Førstegangshundeiere som ikke vet hvordan de skal håndtere denne situasjonen, eller som ikke er villige til å prøve, vil sannsynligvis ende opp med en ulykkelig hund som aldri oppfører seg bra. Ofte blir slike valper forlatt eller omplassert når frustrerte eiere gir opp. I slike tilfeller kan valpene bli mer aggressive og mistroiske, noe som øker sannsynligheten for at de blir avlivet.

Hvis du mistenker at kjæledyret ditt er sykt, bør du ringe veterinæren umiddelbart. Hvis du har helserelaterte spørsmål, bør du alltid kontakte veterinæren din, siden han eller hun har undersøkt dyret, kjenner dyrets helsehistorikk og kan gi de beste anbefalingene for dyret ditt.