En labyrintfisk er en fisk som har et spesielt organ, kjent som labyrinten, som gjør det mulig for fisken å puste luft fra vannoverflaten. Vent litt, fisk lever jo i vann, så hvorfor skulle en fisk trenge et organ for å puste luft? Svaret ligger i habitatet. Noen fisk lever på steder der vannet er, eller kan bli, svært oksygenfattig. For fisk i slike habitater kan det å ha et labyrintorgan bety forskjellen mellom overlevelse og død.
Labyrintorgan
Det er ganske vanlig å se en labyrintfisk stige opp til toppen av akvariet og sluke luft fra vannoverflaten. Luften presses inn i labyrintorganet slik at oksygenet kan tas opp.
Inne i labyrinten er hulrommene mange små labyrintlignende rom med tynne beinplater som kalles lameller. Lamellene er dekket av ekstremt tynne membraner, så tynne at oksygen kan passere gjennom. Blodet i membranene absorberer oksygenet og transporterer det rundt i kroppen.
Hvis en labyrintfisk befinner seg i lite eller ikke noe vann, kan den holde seg i live en god stund, så lenge den holder seg fuktig. I nødstilfeller kan noen labyrintfisk krype over land til et annet vannområde. En labyrintfisk, klatreabbor, kan til og med klatre i trær.
Et interessant trekk ved dette organet er at fisken ikke er født med et fullt funksjonelt labyrintorgan. I stedet utvikles labyrintorganet gradvis etter hvert som fisken modnes. Til slutt blir labyrinten tilstrekkelig utviklet til å tjene sitt tiltenkte formål.
Interessant nok må de fleste labyrintfisk få noe av oksygenet sitt fra labyrintorganet når de er fullvoksne. Dette skyldes at mange arter ikke har tilstrekkelig gjellefunksjon til å dekke hele oksygenbehovet. I stedet må de supplere oksygeninntaket ved hjelp av labyrinten. Forsøk med noen arter av labyrintfisk har vist at de dør hvis de ikke får tilgang til overflaten for å få i seg luft.
Boblereir
Mange labyrintfisk bygger også boblereir. Hannene av arten blåser bobler som kleber seg sammen og danner et reir i vannoverflaten. Størrelsen og tykkelsen på reiret varierer fra fisk til fisk, avhengig av hannens preferanser. Selv om formålet med reiret er gyting, er det ikke uvanlig at hannen bygger et forseggjort reir selv om det ikke er en hunn i akvariet.
Endringer i habitatet, tilførsel av en annen fisk eller endringer i barometertrykket er alle mulige utløsende faktorer for reirbygging. Hvis en enslig hann bygger et boblereir, er det vanligvis et tegn på at han trives i habitatet, så ikke bekymre deg hvis din Betta bygger et reir. Det er et tegn på at han trives i hjemmet sitt.
Hos arter som bygger boblereir, er det hannen som vokter reiret når eggene er lagt. Han forsvarer og passer på ungene etter hvert som de vokser til. Han henter raskt tilbake yngel som har forvillet seg for langt bort, og spytter dem tilbake i redet.
Vann i rask bevegelse gjør det vanskelig å bygge og vedlikeholde et boblereir. Av den grunn foretrekker de fleste labyrintfisk lav strøm. De foretrekker også vann som er varmt, litt surt og bløtt.
Enrique Ramos Lopez / Getty Images
Arter av labyrintfisk
Det finnes over seks dusin arter av labyrintfisk, som er en del av familien Anabantoidei. Bettaer og guramier utgjør brorparten av labyrintfiskartene. Labyrintfisk er hjemmehørende i Afrika og Sørøst-Asia, og lever i områder der høy temperatur og lavt vanndyp resulterer i lav oksygenmetning i vannet.
Populære arter av labyrintfisk som er til salgs i dyrebutikker, er blant annet:
- Betta (Betta splendens)
- Blå gourami (Trichogaster trichopterus)
- Sjokoladegurami (Sphaerichthys osphormenoides)
- Kråkegurami (Trichopsis vittata)
- Dverggurami (Colisa lalia)
- Kjempegurami (Osphronemus goramy)
- Honninggurami (Trichogaster chuna)
- Kyssegurami (Helostoma temminckii)
- Måneskinnsgurami (Trichogaster microlepis)
- Paradisfisk (Macropodus opercularis)
- Perlegurami (Trichogaster leery)
- Pulverblå gourami (Trichogaster leery)
- Slangeskinnsgurami (Trichopodus pectoralis)
- Glitrende gurami (Trichopsis pumila)
- Treflekket gurami (Trichogaster trichopterus)
