HesterHestens ernæring og fôrDe 5 typene fôr og kraftfôr til hest

De 5 typene fôr og kraftfôr til hest

Den aller største delen av hestens kosthold bør bestå av grovfôr.1 Høy er imidlertid ikke nok til å gi en komplett ernæringsprofil. Tilsetning av korn og kraftfôr vil tilføre viktige mineraler og næringsstoffer, men også kalorier. Nedenfor ser du ulike typer grovfôr, kraftfôr og kraftfôr – i rekkefølge fra minst til mest «komplett».»

  • 01 av 05

    Grovfôr og fiber

    Grovfôr inkluderer friskt beite, høy og høyerstatning.

    En hest som ikke får fullfôr, bør få i seg 1,5-2 % av kroppsvekten i grovfôr av god kvalitet i form av beite, høy eller andre typer fiber. Dette tilsvarer 15-20 kilo høy per dag for en gjennomsnittlig hest på 500 kilo. Siden hester er utviklet til å beite, er det mest naturlig å gi hesten mindre, hyppige måltider i løpet av dagen hvis den ikke er på beite.

    Beite

    Hester liker friskt gress, men et rikt beite kan forverre visse helsetilstander.

    Grønt gress er den mest naturlige formen for grovfôr og kan være den mest økonomiske. Det er imidlertid viktig å rutinemessig sikre at beitet er fritt for giftige planter eller rusk som kan skade hesten. Ferskt, grønt gress inneholder dessuten mye lettfordøyelig sukker, så hester som har tendens til overvekt, kan ha behov for begrenset beite for å forebygge stoffskiftesykdommer. I årstidsavhengige klimaer kan det hende at beite ikke gir nok næring om vinteren, så det kan være nødvendig å gi tilskudd av høy når det er kaldt.

    Høy

    Selv hester på beite trenger høy i de kalde månedene.

    Høy er tørket og presset gress (f.eks. timotei, bermudagress eller frukthage) eller lucerne. Det finnes ikke noe perfekt høy; hester som er utsatt for fedme, trenger mindre næringstett høy, mens andre kan trenge høy med mer protein eller lettfordøyelige karbohydrater. Timotei, frukthage, havre og bermudagress er alle gresshøy. De har alle et høyt fiberinnhold, men lavere energi- og proteininnhold enn lucerne. Høyet oppbevares vanligvis i enten firkantballer eller rundballer, der førstnevnte er delt opp i seksjoner, kalt flak. Ved å veie en prøveflak fra hvert nytt parti får du en idé om hvor mye du skal fôre med, for det er stor forskjell på vekten av flak og baller. Rundballer kan være mer økonomiske, men må undersøkes nøye for fuktighet eller mugg som kan inneholde den farlige giften botulisme. Høyets kvalitet, inkludert lite støv og absolutt ingen mugg, er avgjørende for hestens helse.

    Kuber og høypellets

    Høyterninger, i den blå bøtta, er vist ved siden av to pelleterte fôrmidler.

    Høy og lucerne finnes også i form av pellets og kuber. Disse kan være lettere å spise for hester med dårlig tannsett fordi grovfôret allerede er brutt ned i små biter for å lage pellets og kuber. Det er imidlertid svært viktig å bløtlegge høykubber i vann i minst 10 minutter2 og til og med bryte dem opp manuelt, da de kan være en kilde til spiserørsobstruksjon eller kvelning. Hester som har luftveissykdommer, kan med fordel fôres med bløtlagt høy, kuber eller pellets, ettersom støvavgivelsen fra bløtlagt fôr er minimal.

    Betemasse

    Strimler av betemasse blir mykere når de bløtlegges.

    Roemasse er et biprodukt fra sukkerroeindustrien og tørkes eller pelleteres. Det er en kilde til fiber og karbohydrater uten å inneholde mye sukker. Den inneholder også mye kalsium og har et moderat proteininnhold. Bløtlegging av rå betemasse gjør den mer velsmakende, øker hestens hydrering og reduserer risikoen for spiserørsobstruksjon. Roepellets trenger ikke å bløtlegges. Den egner seg utmerket som tilsetningsstoff for «hard keepers» som trenger å gå opp i vekt på en trygg måte. Roemasse kan ikke helt erstatte behovet for høy, men er et godt alternativ hvis du ønsker å redusere mengden høy på grunn av kostnadene eller øke vanninntaket.

  • 02 av 05

    Mineral- og vitamintilskudd

    Saltblokker kan være en form for berikelse og viktige mineraler.

    Mineraler og vitaminer er avgjørende for hestens helse. Viktige hovedmineraler er blant annet kalsium, fosfor og natrium, mens spormineraler som jern og selen er like nødvendige, men i mindre mengder. Disse finnes i mye beriket korn, men kan også tilsettes separat i form av mineralsaltblokker eller kommersielle mineraltilskudd. Vitamin- og mineralbehovet til en hest avhenger av hestens livsfase, hvilket grovfôr den får og hvor den befinner seg geografisk.

  • 03 av 05

    Utjevningsmidler i rasjonen

    Soyabønner er en ekstra proteinkilde i mange rasjonsblandinger.

    En rasjonsutjevner er et kommersielt mineral- og vitamintilskudd som er pelletert med en proteinkilde, ofte soyabønnemel. De kan tilsettes fôret hvis hesten trenger mer protein, men er følsom for fôr med høyt sukkerinnhold.

  • 04 av 05

    Kraftfôr

    Korn har historisk sett utgjort størstedelen av kraftfôr til hest.

    Kraftfôr er fôr som kan brukes som kaloritilskudd i hestens diett. Mange hester trenger ikke annet enn grovfôr og et mineraltilskudd, men hester som arbeider mye, for eksempel ved kappløp, eller drektige eller diegivende hopper, bør overvåkes nøye med tanke på lavt kondisjonsnivå og tilføres kraftfôr etter behov. Det er noen viktige ting du bør vite om hestens fordøyelsessystem før du tilfører kraftfôr. For det første er hestens fordøyelsessystem avhengig av mikrober for å fordøye maten, og enhver endring i fôret, spesielt korn, vil føre til en endring i denne mikrobepopulasjonen og kan potensielt forårsake kolikk. For det andre er hester svært følsomme for enkelte tilsetningsstoffer som finnes i annet husdyrfôr. Gi hesten bare fôr som er tilpasset hester, fôr til storfe eller fjørfe kan være livsfarlig.

    Det er viktig å lese fôrposen nøye og følge instruksjonene. Sørg også for at fôret oppbevares i lufttette beholdere, og kast det hvis det oppstår mugg eller skadedyr som mus eller pungrotter har fått tilgang til det. Korn er spesielt velsmakende for hester, og hester kan overspise hvis de selv har hatt tilgang til lageret. Ring veterinæren umiddelbart hvis du oppdager at hesten din har spist for mye korn, da det kan forårsake alvorlig diaré og forfangenhet.

    Korn

    Havre har vært brukt som kalorikilde for hester i århundrer.

    Korn er blant annet mais, havre og bygg. Disse er svært energirike, med mais som det mest energitette og havre som det mest fiberrike. Muggsopp på alle typer korn kan være giftig for hester, men spesielt muggsopp på mais. Korn blandes vanligvis med pellets i kommersielle fôr for å tilføre ekstra vitaminer og næringsstoffer.

    Kornblandinger med pellets

    Havre, mais og pellets blandet med melasse utgjør dette søte fôret.

    Kommersielle blandinger er beriket med mineraler og vitaminer i tillegg til korn og pellets. Betemasse kan tilsettes for å øke fiberinnholdet, og melasse øker smakligheten og reduserer støv. Den mest kjente blandingen er «søtfôr», som har fått navnet sitt fordi det inneholder mye sukker. Dette fôret egner seg best til hester som arbeider mye, da det hovedsakelig består av lettfordøyelige karbohydrater som gir rask energi.

    Pelletert og ekstrudert fôr

    Pelleterte og ekstruderte fôr har et bredt utvalg av karbohydrater, fett og proteiner.

    Pelleterte fôr inneholder de samme ingrediensene som kornblandinger, men er malt og formet til pellets slik at hestene ikke kan sile og velge ingredienser. Ekstrudert fôr gjennomgår en ekstra kokeprosess for å redusere støv. Ekstrudert fôr har også et høyere fettinnhold, noe som bidrar til at hesten øker i vekt og kondisjon uten noen av de skadelige effektene sukker har på mage- og tarmsystemet. Det finnes et utall kommersielle alternativer for alle livsfaser og arbeidsnivåer, og mange av dem inneholder mer fiber og protein og mindre sukker enn kornblandinger.

    Fortsett til 5 av 5 nedenfor.

  • 05 av 05

    Fullfôr

    Fullfôr inneholder alt en eldre hest trenger i en lett tyggbar form.

    Fullfôr har fått dette navnet fordi det inneholder alt grovfôr, mineraler, vitaminer og kalorier som hesten trenger i hele sin diett. Eldre hester som er helt nedslitte eller har mistet tennene, trenger ofte et seniorfôr, da de i stedet for å tygge og svelge høyet på riktig måte, tygger det sammen til kuler, såkalte quids, og slipper det fra seg. Noen typer hester som ofte får kolikk, kan ha nytte av å bytte fra høy til fullfôr.

Andre tilsetningsstoffer i fôret kalles kosttilskudd, og veterinæren og/eller hovslageren kan anbefale dette hvis hesten har spesielle hov- eller helsebehov. Selv om hoveddelen av hestens kosthold bør bestå av grovfôr med tilsetning av mineraler og vitaminer etter behov, kan en liten mengde korn bidra til å styrke helsen og være en godbit. Sørg for at hesten alltid har tilgang til rent, friskt vann.

Det kan være vanskelig å beregne hestens fôrbehov. Fôrbutikker har vekter som du kan bruke, og det finnes måter å estimere hestens vekt på. Sørg for å spørre veterinæren din om råd, og gjør eventuelle endringer i fôret langsomt for å oppnå best mulig mage- og tarmhelse. Den beste ressursen for videre lesning for alle som har ansvar for hester, er National Research Councils Nutrient Requirements of Horses: Sixth Revised Edition.1

Artikkelkilder Point Pet bruker kun kilder av høy kvalitet, inkludert fagfellevurderte studier, for å underbygge fakta i artiklene våre. Les den redaksjonelle prosessen vår for å lære mer om hvordan vi faktasjekker og sørger for at innholdet vårt er nøyaktig, pålitelig og troverdig.

  1. Nasjonalt forskningsråd. 2007. Nutrient Requirements of Horses: Sjette reviderte utgave. Washington, DC: The National Academies Press. https://doi.org/10.17226/11653.

  2. Forage Substitutes for Horses

Les mer  Hva spiser hester?
- Advertisement -