I denne artikkelen utvide
- Engelfisk
- Diskus
- Widder
- Egyptisk munnbrosme
- Afrikanske siklider
- Søramerikanske ciklider
Ciklider er en av de største familiene av tropiske ferskvannsfisk som egner seg for hjemmeakvariet. Et av kjennetegnene ved denne artsmangfoldet er at strålene foran på ryggfinnen er piggete, som hos en solabbor eller en bluegill, selv om dette ikke er absolutt hos nesten alle ciklider. Det finnes et stort og variert utvalg av ciklider i ferskvann i den sørlige halvdelen av Nord-Amerika, Mellom- og Sør-Amerika og Afrika, og noen få er kjent fra Lilleasia og India. Mange av dem er kjent for å være små villdyr som gjerne ødelegger vegetasjonen i nøye beplantede akvarier og krangler med andre fisk.
Som de blir misforstått! Ciklider graver opp plantene for å bygge reir og tiltrekke seg en hunn. De krangler med andre fisk i akvariet for å forsvare sitt revir, igjen for å tiltrekke seg en hunn. Disse fantastiske fiskene tiltrekker seg i mange tilfeller en hunn og parer seg for livet. Noen av ciklideartene vokter reiret og reviret sitt med vold, selv før de har paret seg, og tar deretter vare på eggene sine sammen, klekker yngelen og oppdrar dem til de kan klare seg selv. Noen få ciklidearter er fredelige, som f.eks. vædder og kribensis, mens andre er så interessante i sine vaner, eller så attraktive i fargen, at de holdes til tross for deres dårlige gemytt.
Det finnes ikke noe finere avlsprosjekt innen tropisk fiskehobby enn prosjekter med ciklidepar. Dette omfatter diskus, kveitefisk, kribensis, egyptisk munnfisk og mange andre.
Engelfisk
En av de mest kjente og elskede ciklidene som kan gå sammen i et selskapsakvarium, er Pterophyllum scalare, eller «halvmånefisken» som den også kalles i Amazonas. Navnet Scalare brukes ofte ikke bare om denne arten, men også om Pterophyllum eimekei, en mindre art som er svært lik den. De ser enestående ut i grupper på seks eller flere som svømmer rundt på klippekantene i et godt beplantet utstillingsakvarium, og selv en enkelt av disse bemerkelsesverdige fiskene tilfører en prakt som ingen annen fisk kan måle seg med.
Det er ikke særlig beskrivende å si at en fisk er «sølvfarget», men den «vanlige» engelen eller Scalare skinner i et rent og blankpusset sølv som fremheves av de smale, horisontale svarte stripene som strekker seg over kroppen og inn i de sølvfargede finnene. Rygg- og bukfinnene er kraftig utviklet, og det samme gjelder de lange, trådlignende strålene på bukfinnene. Selve fisken er skiveformet og så flat at den er nesten usynlig når man ser den forfra. Scalare er en fredelig fisk som lever godt sammen med andre fisk. Den spiser tørrfôr, men foretrekker små krepsdyr og mark, og må få dette med jevne mellomrom for å holde seg i god form.
Den er lett å avle på i akvariet og har blitt avlet på i mange tiår, noe som har gitt hobbyen mange variasjoner, fra den vanlige varianten som er beskrevet, til en variant som kalles «Koi», som er svart, sølvfarget, gul og oransje. Eggene legges på blader av Amazonas-sverdet eller flate, lange skiferbiter. De kan tas ut og klekkes i en separat tank, eller et godt par kan klekkes og oppdrettes av foreldrene.
Senchy / Getty Images
Diskus
Andre fredelige ciklider er Symphysodon eller diskusfisken, først omtalt som blå scalare, senere «pompadourfisk» og nå generelt omtalt som diskus. En gang i tiden ble denne fisken solgt for hundrevis av dollar og måtte samles inn for hånd i Amazonas. I dag produserer oppdrettere dem i USA og tilbyr den unikt runde fisken i dusinvis av farger.
Men skjønnheten har også sine ulemper; de må ha svært rent vann, krevende forhold og er fortsatt ekstremt dyre. Diskusen er ikke for nybegynnere, men er en av de mest uvanlige fiskene å avle på for den erfarne tropiske fiskehobbyisten. Med mye tålmodighet og perfekte forhold kan du oppleve en av de mest spektakulære oppvisningene i foreldreskap som kan ses av menneskeøyne utenfor naturen! Ungene lever av slim som foreldrene skiller ut under skjellene, og det er en fryd for øyet å se hvordan begge foreldrene fører yngelen rundt i akvariet mens de spiser av dem, nesten som en valp eller en katt. (Vitenskapelig sett er det selvsagt noe helt annet, men like fullt spektakulært å se på!)
BHS / Getty Images
Værlinger
De vakre, små tyske blå værene og de gylne værene er et fredelig tilskudd til ethvert selskapsakvarium. Selv om de er ciklider, forstyrrer de sjelden eller aldri andre fisk, og de kan til og med holdes sammen med guppyfamilier uten at det fører til store tap av guppyunger. De formerer seg i et rolig hjørne eller i en leirkrukke, oppdrar og forsvarer ungene sine til de kan klare seg selv, og så formerer de seg igjen. En vellykket koloni kan bestå av tre eller fire merkbare generasjoner som alle lever i sitt stille hjørne av akvariet.
Nate Abbott / Getty Images
Egyptisk munnbrosme
Haplochromis multicolor, den egyptiske munnrugeren, er en av de mest fascinerende fiskene for nybegynnere i akvariehobbyen. Den egyptiske munnrugeren er en fargesprakende liten fisk, og hannfisken har metallisk blått, gull og grønt i skjellene og lignende farger i finnene. Det er imidlertid dens måte å ta vare på eggene og ungene på som har gjort den så populær blant akvarister.
Den egyptiske munnrugeren trenger ikke et stort akvarium, kunstig lufting av vannet eller svært høye temperaturer for å fremkalle gyting. Eggene legges i en fordypning i sanden, og etter at de er befruktet, tar hunnen dem inn i munnen og holder dem der under rugetiden, som vanligvis er omtrent to uker. Selv etter at eggene har klekket, blir ungene værende i munnen hennes noen dager til.
I løpet av hele denne tiden tar den egyptiske munnrugerhunnen ikke til seg mat. Etter to-tre uker får ungene lov til å rømme og svømme rundt i akvariet, men hvis du tar med deg en nabo eller en venn som ikke er kjent med fiskeparet for å være vitne til dette mirakelet, åpner hunnen sine moderlige kjever, og familien av unge egyptiske munnrugere, som teller alt fra 10 til 50, kommer svømmende inn igjen, og alle de sprellende ungene blir gjemt trygt bort igjen.
Afrikanske siklider
Det finnes mange andre munnrugere, de fleste av de afrikanske ciklidene, som er så fargesprakende at man skulle tro det var saltvannsfisk. Det er de ikke; de kommer fra Rift Valley-sjøene i Afrika. Disse afrikanske ciklidene er blant de styggeste av alle ciklider og kan ikke settes sammen med andre fisk, ikke engang andre ciklider. De skyr ingen midler for å drepe alt annet enn andre afrikanske ciklider, og selv da må du være forsiktig med å kombinere kun kompatible arter av afrikanske ciklider. Når et akvarium med afrikanske ciklider først er etablert, er det blant de enkleste og mest vedlikeholdsfrie miljøene du kan holde.
Afrikanske ciklider yngler nesten uavbrutt, og hvis du sørger for et stort rev med mange hull og sprekker, vil du se en god del av de voksende ungene pile rundt i revet, ta matbiter og unnslippe de stadig sultne foreldrene med letthet og dyktighet!
Lisa J Goodman / Getty Images
Søramerikanske siklider
De gamle standardciklidene fra Mellom- og Sør-Amerika kan heller ikke holdes sammen med andre fisk, men de kan med hell holdes sammen med hverandre. De fleste av disse ciklidene blir ganske store, opp til 20 cm, og selv de minste dreper alt de kan overmanne og spise. De klarer seg fint sammen. Du kan starte med alle de unge fiskene og la dem vokse opp sammen i et stort akvarium.
Merk: Husk at siklider befinner seg på toppen av næringskjeden i innsjøer, dammer og bekker. I naturen er vanlige akvariefisk som guppyer og sebraer maten deres, og de spiser insekter og larver av insekter. Ciklider er ikke grusomme, for dette er en del av naturen. En del av hobbyen med tropiske ferskvannsfisk er å lære om naturen, og dette er ren og skjær natur!
Selv de store gutta i akvarieverdenen dreper hverandre eller skader artsfrender i gyteperioden. Naturen krever at de reproduserer seg selv, i motsetning til elvemuslinger, tetraer, barber og danioer som formerer seg hver 20. dag eller sjeldnere og får hundrevis eller tusenvis av egg. Disse store rovdyrene parer seg for livet, gyter om våren, vanligvis én gang, og oppdrar yngelen i lang tid som en familie. De er villige til å drepe hva som helst for å beskytte ungene sine. Synes du det er hardt? Hvem kjenner du som ville drept for å beskytte ungene sine? Ciklider er nærmere deg enn du tror!
Disse inkluderer oscar, Jack Dempsey, juvelfisk, straffefisk, grønn terror, rød djevel, blodpapegøyefisk, Severum og mange andre. Disse fiskene begynner å jobbe i det uendelige med å rengjøre et område, vanligvis en terrakottakrukke eller en glatt stein, eller kanskje til og med et område på siden av akvariet. Kort tid etter legger og befrukter de en gruppe egg. Hos de større artene, som oscar og red devils, kan det være snakk om flere tusen egg og yngel. Foreldrene vokter over eggene og jager voldsomt bort alt som nærmer seg i løpet av denne gyteperioden, selv akvaristen blir bitt i hånden hvis du prøver å komme nær eggene.
Foreldrene jobber hardt med å vifte eggene for å sørge for at friskt oksygenrikt vann passerer over eggene. Når eggene klekkes, begynner den virkelige moroa. De stolte foreldrene fører yngelen rundt i akvariet, slik at ungene kan beite etter mat, blant annet artemia som vokser på steinene og plantene. Hvis noe nærmer seg eggene eller truer ungene, blir de jaget bort med vold. De fleste av disse artene oppdrar ungene til de er store nok og klare til å kjempe og klare seg selv.
Ruben Chase Carbo / Getty Images
