Gassboblesykdom viser seg som bobler som sitter fast i fiskens øyne, finner eller hud. Det omfatter ikke svømmeblære- eller oppdriftsforstyrrelser. Sykdommen skyldes at vannet blir overmettet med oppløst gass, noe som ofte fører til at vannet inneholder svært små bobler, såkalte mikrobobler, som etter hvert danner større og mer synlige bobler. Den oppløste gassen absorberes av fisken og danner bobler i vevet. Mikrobobler kan oppstå i akvariet på flere måter. For å kunne behandle sykdommen må mikroboblenes opprinnelse identifiseres og elimineres.
Hva er gassboblesykdom?
Gassboblesykdom oppstår når gasser er overmettet (oppløst utover det normale) i vannet og danner små bobler som er synlige i fiskens øyne, finner eller hud. De kan også være til stede i de indre organene. Gassen er oftest nitrogen og kan være en samling av små bobler eller samle seg til større bobler. Karbondioksid- og oksygenbobler kan også forekomme, men disse gassene brukes ofte i fiskevevet og er lett å omsette.
Symptomer på gassboblesykdom hos ferskvannsfisk
Bobler er synlige i det fremre kammeret bak hornhinnen i øyet. Bobler i huden kan være synlige som en utvendig klump eller kjennes ved å bevege hånden langs fisken. Man kan også se bobler mellom finnestrålene i den klare hinnen i finnene. Innvendige bobler er ikke synlige og kan føre til vevsdegenerasjon. Det er svært sjelden at det bare er innvendige bobler uten utvendige bobler.
Du vil kanskje legge merke til at vannet har blitt uklart. Dette kan skyldes små mikrobobler som holdes i suspensjon, men uklart vann kan også skyldes alger, bakterieoppblomstring eller suspendert rusk. De små boblene i vannet kan sammenlignes med dem som oppstår når et glass vann helles for raskt ut av kranen, eller boblene som oppstår i et glass champagne. For å teste om det uklare vannet skyldes mikrobobler, tar du en prøve av det uklare vannet i et glass og lar det stå uforstyrret i 30-45 minutter. Hvis det skyldes suspenderte partikler i vannet, vil du se en film av sediment på bunnen av glasset. Hvis det er mikrobobler, blir vannet klart, og det kan være bobler som sitter fast på innsiden av glasset, som i champagne.
Diagnostisering av gassboblesykdom
De fleste tilfeller av gassboblesykdom kan diagnostiseres ved en fysisk undersøkelse. Det er viktig å undersøke alle dyr i en dam eller et akvarium som har en potensiell episode med gassboblesykdom. Hvis fisken har synlige bobler i huden eller finnene, må det tas et aspirat ved hjelp av en sprøyte med en fin nål for å se om boblen faktisk er luft eller en klar væske.
For å avgjøre om det er noen indre bobler, kan det tas et røntgenbilde av fisken. Denne prosedyren krever vanligvis bedøvelse for å få et godt bilde.
Det kan også forekomme gassbobler i gjellevevet. Dette kan ses mikroskopisk på en våtmontert gjellebiopsi, en vanlig akvatisk diagnostisk prosedyre.
Årsaker til gassboblesykdom
Det er mange årsaker til at det kan oppstå mikrobobler i fiskedammen eller akvariet. Den vanligste årsaken i hjemmeakvarier er at et rør eller en filtreringskomponent er sprukket eller så vidt gått fra hverandre. Et hull gjør at små luftbobler kan suges inn når vannet beveger seg gjennom filtreringssystemet. Kontroller pumpene og filterutstyret for å være sikker på at det ikke kommer luft inn i pumpen som blir satt under trykk og blåst inn i akvariet. Det skal ikke pumpes inn store mengder bobler i vannet fra filteret. Hvis du slår av pumpen til filtreringssystemet, kan det hende at det lekker ut vann fra et rør eller pumpen, og det er her luften har kommet inn i vannet, ettersom vann som beveger seg under høyt trykk, faktisk kan suge inn luft i stedet for å presse vannet ut.
Et annet sted der det kan komme inn bobler, er i bunnen av et høyt vannfall eller et annet element. Det vanligste i et akvarium er at vannet ikke er fylt helt opp. Når vannet fra fossen blander seg med det lavere vannet, kan det oppstå bobler i ulike størrelser. Boblene kan føre til overmetning av gass i vannet, avhengig av vanntemperatur og biologisk belastning.
Plutselige endringer i vanntemperaturen kan føre til at det dannes bobler, siden partialtrykket til en gass endrer seg med vanntemperaturen. Dette er vanligst når du tilsetter vann i akvariet som er betydelig varmere eller kaldere enn den nåværende vanntemperaturen. Med mindre du bevisst prøver å manipulere temperaturen i akvariet, er det viktig at du alltid tester vanntemperaturen når du skifter vann, og prøver å tilpasse det nye vannet til den nåværende vanntemperaturen. Hvis du bruker vannbyttene til å justere temperaturen i akvariet eller dammen, bør du gå langsomt frem for ikke å stresse fiskene med plutselige temperaturendringer på mer enn noen få grader.
Gassovermetning i vann oppstår når det totale trykket av gasser i vannet er høyere enn det omgivende atmosfæriske trykket. Avhengig av hvordan akvariet ditt er innredet og atmosfæren i rommet rundt akvariet, kan det dannes mikrobobler som følge av enkle atmosfæriske værforandringer. Hvis du har gassboblesykdom uten at årsaken er klar, kan det være lurt å registrere barometertrykket rundt akvariet i noen dager og se hvordan gassboblesykdommen starter eller forsvinner.
I dammer med mye algevekst, eller i akvarier med mange planter og høyintensitetsbelysning, vil algene og plantene produsere oksygen ved hjelp av fotosyntese og kan faktisk overmette vannet med oksygen. Man vil kunne se små bobler på plantebladene eller algetrådene. Hvis vanntemperaturen er høy, kan det oppstå overmetning etterfulgt av gassboblesykdom.
Behandling av gassboblesykdom
Den viktigste behandlingen av gassboblesykdom er å finne årsaken til mikroboblene i dammen eller akvariet. Det er kanskje ikke så enkelt som du tror!
Siden det finnes mange mulige årsaker, er det viktig å eliminere dem for å hindre at sykdommen blir verre. Sjekk luftingen, vannpumpene og vannstrømmen tilbake i akvariet, og se etter små bobler på planter, dekor eller veggene i akvariet. Hvis du slår av filtreringen midlertidig og ser etter om det dannes bobler, kan du finne ut om filteret er årsaken til gassovermetningen. Det er også viktig å undersøke alle dyrene i akvariet eller dammen for å sikre at alle dyr med symptomer blir behandlet effektivt.
Veterinæren vil sannsynligvis fjerne boblene ved å aspirere dem med en svært liten nål og sprøyte. Antibiotikabehandling er et vanlig tillegg til enhver behandlingsprotokoll for gassboblesykdom. Barometriske kamre har blitt brukt i noen tilfeller hvis veterinæren har tilgang til slike.
Når kilden til gassovermetningen i vannet er funnet og korrigert, vil mikroboblene forsvinne av seg selv med tiden. Forsiktig omrøring av vannet vil bidra til å avgasse vannet. Det hjelper også å senke vanntemperaturen litt, ettersom kjøligere vann naturlig holder på mer oppløst gass, men ikke kjøl ned mer enn noen få grader om gangen.
Fisk som får gassbobler i kroppen, kan sammenlignes med dykkere som får dykkersyke. Hvis overmetningen av vannet elimineres, vil gassene naturlig spre seg ut av fisken, og boblen vil forsvinne. Men hvis boblene kommer inn i fiskens hjerne, hjerte, nyrer eller andre organer, kan sykdommen være dødelig før den forsvinner. Fisk som får bobler i finnekapillærene, kan miste finnevev, selv når superstasjonen er korrigert, på grunn av blokkeringen av blodtilførselen til finnene.
Hvordan forebygge gassboblesykdom
For å kunne forebygge gassboblesykdom er det viktig å evaluere alle potensielle årsaker og fjerne dem fra dammen eller akvariet.
- Sørg for at alle rørledninger og filtreringskomponenter er riktig tilkoblet og forseglet.
- Hold vannivået på en passende høyde, og fyll på vann etter behov. Hold oversikt over hvor ofte du skifter vann, slik at du oppdager lekkasjer tidlig.
- Kontroller alltid temperaturen på vannet når du tilsetter mer vann under vannskift, og hold temperaturen på samme nivå eller innenfor noen få grader.
- Hold øye med om det dannes mikrobobler i vannet, som i champagne. Det må aldri dannes for mange bobler på akvarieglasset, på innredningsgjenstander eller på sidene av dammen.
