Det finnes en lang rekke sykdommer som saltvannsfisk er utsatt for. Ettersom fiskene i hovedsak lever på toalettet sitt og stadig utsettes for ulike patogener, er et sterkt immunforsvar avgjørende for en god fiskehelse.
Støtt fiskens immunforsvar ved å sørge for et godt miljø som tar hensyn til fiskens behov for plass, ønsket territorium eller gjemmesteder og foretrukne akvariekamerater.
Gi et høykvalitetsfôr som er tilpasset fiskens metabolisme og fordøyelse, og sørg for å skifte ut fôret regelmessig. Test vannkjemien jevnlig, og sørg for at vedlikehold har høyeste prioritet.
Å fjerne stress fra fiskens miljø er viktig for å sikre fiskens generelle helse og velferd.
Avhengig av sykdomsprosessen kan de kliniske tegnene på en syk fisk være ganske tydelige eller mer subtile. Fysiske tegn på sykdom, som ujevnheter, uklare flekker, skjelltap, rifter i finnene eller fargeforandringer, er enkle å oppdage selv for nybegynnere. Atferdsendringer, som endret appetitt, feil kroppsposisjonering og oppdriftsforstyrrelser, er vanskeligere å oppdage.
Den beste metoden for å oppdage sykdom hos fiskene dine er å sjekke dem hver dag til samme tid og følge nøye med på hver enkelt fisk. Når du kjenner fiskens normale atferd og mønstre, er det lettere å oppdage små endringer.
- 01 av 05
Parasitter
Muhammed Irwin Day / EyeEm / Getty Images
Parasitter kommer som oftest inn i et akvarium når det settes inn nye fisk uten skikkelig karantene. Transportstresset og tilpasningen til et nytt akvarium fører til nedsatt immunforsvar, noe som gjør at parasitter som følger med, lett kan formere seg og spre seg.
Vanlige kliniske tegn på parasitter hos saltvannsfisk er utvendige flekker, blåmerker eller skjelltap som følge av blinking, økt sløvhet og anstrengt åndedrett eller plutselig død.
Her er de vanligste parasittene hos saltvannsfisk:
- Hvit flekk sykdom/Marine Ich (Cryptocaryon irritans)
- Klovnefisksykdom (Brooklynella)
- Marin fløyelssykdom (Amlyoodinium ocellatum)
- Neobenedenia sp.
Avhengig av hvilken parasitt det er snakk om, kan behandlingsalternativene variere. Ta kontakt med din akvarieveterinær for å identifisere parasitten og foreskrive den beste tilgjengelige behandlingen. Mange parasittbehandlinger er ikke trygge for koraller eller virvelløse dyr, så det kan hende du trenger et karanteneakvarium for å behandle infisert fisk.
- 02 av 05
Bakterier
Jessie Sanders
Det finnes mange bakteriearter i akvariet ditt. Fiskens immunforsvar kan holde de fleste bakteriene i sjakk det meste av tiden. Hvis fisken er stresset på grunn av dårlig vannkvalitet, revir- eller plassstrid eller dårlig ernæring, vil immunforsvaret svekkes, og det er større sannsynlighet for at den utvikler en sekundær bakterieinfeksjon.
Vanlige tegn på bakteriesykdom hos marine fisk er sløvhet, nedsatt appetitt, sår og plutselig død. Hvis du ser noen av disse tegnene, bør du teste vannkvaliteten og vurdere fiskens kosthold.
Hvis den primære stressfaktoren er identifisert og eliminert, vil fisken som regel ikke trenge ytterligere behandling. Alvorlige infeksjoner kan kreve behandling med antibiotika foreskrevet av veterinæren.
- 03 av 05
Lymfocystis
Gul tang (Zebrasomas flavescens) Getty Images/Denis Zastanceanu
Det finnes mange virus som kan ramme saltvannsfisk. Det vanligste er lymfocystis, et iridovirus som også finnes i ferskvann.
Kliniske tegn på lymfocystis er små hvite eller lyse knuter på fiskens hud og finner. De kan også dannes innvendig i ulike organer, uten at de er synlige.
Symptomene kan lett forveksles med Marine White Spot-sykdom eller godartede finnestrålebrudd. Veterinæren din vil ta en prøve og undersøke den i mikroskop for å finne årsaken til de hvite knutene.
Det finnes foreløpig ingen effektive medisiner mot denne sykdommen, men veterinæren kan fjerne utvekster fra finnestrålene kirurgisk. Som oftest vil disse lesjonene forsvinne av seg selv, forutsatt at fisken ikke er stresset.
- 04 av 05
Gassboblesykdom
Flickr/Tandis
Gassboblesykdom oppstår når vannet blir overmettet med gass under trykk og små mikrobobler samler seg i fiskens hud og øyne. Mikroboblene dannes i miljøet, som oftest på grunn av feiljusterte rørledninger som suger luft inn i filterslangene. Den oppløste trykksatte gassen diffunderer inn i fisken gjennom gjellene og bobler ut av blodstrømmen på ulike steder. Du kan se én stor boble eller flere mindre bobler i fiskens hud, finner og/eller øyne.
Boblene kan forårsake vevsnekrose og føre til finneskader eller skader på indre organer. Hvis boblene ikke behandles, kan de forårsake irritasjon og gi patogener en enkel vei inn i fiskens kropp.
Ikke prøv å sprenge boblene selv! Veterinæren din vil utføre inngrepet på en trygg måte, med fisken riktig bedøvet, og gi støttende behandling. Det er viktig å finne kilden til mikroboblene slik at tilstanden ikke gjentar seg.
Fortsett til 5 av 5 nedenfor.
- 05 av 05
Hode- og sidelinjeerosjon (hull i hodet-sykdom)
Blåtang (Paracanthurus hepatus). Getty Images/MirekKijewski
Hode- og sidelinjeerosjon, mer kjent som hull i hodet-sykdom, har ingen spesifikk årsak. Den kan ramme mange arter og forårsaker erosjon av hodet og sidelinjen. Tilfellene kan variere fra en liten flekk på hodet til erosjon i hele ansiktet og på siden av kroppen.
Det er mange mulige årsaker til hode- og sidelinjeerosjon: dårlig vannkvalitet, høyt nitritt- og nitratinnhold, utilstrekkelig ernæring, protozoer og parasitter. Når stressfaktoren er identifisert og eliminert, vil fisken sannsynligvis trenge støttebehandling for å bli helt frisk igjen. Fisk med alvorlige tilfeller vil kanskje aldri komme tilbake til sitt opprinnelige utseende.
Gul tang (Zebrasomas flavescens) 
Blåtang (Paracanthurus hepatus). Dette er bare et lite utvalg av sykdommer som kan ramme saltvannsfisk. For å redusere sjansene for at fisken din blir syk, bør du sette alle nye fisk og virvelløse dyr i karantene, sørge for et godt miljø med nok plass til alle, god vannkvalitet og et passende fôr. Hvis du er bekymret for fiskens helse, bør du kontakte en akvarieveterinær.
