Koi er en vanlig hobbyfisk som holdes over hele verden. Disse fargerike, «brokete» karpene finnes i et bredt spekter av fargevarianter og er et vakkert innslag i hagen. Koifisk kan bli svært store, så det er viktig å planlegge for hele livet deres for å få dem til å trives i mange tiår. Her er alt du trenger å vite om hvordan du tar vare på koifisken din.
Oversikt over artene
Vanlige navn: japansk koi, koi, koikarpe, Nishikigoi («broket karpe» på japansk)
Vitenskapelig navn: Cyprinus rubrofuscus
Voksen størrelse: 1,5 til 1,5 meter
Forventet levealder: 30 til 60 år
Kjennetegn
| Familie | Karpefisk (Cyprinidae) |
| Opprinnelse | Asia |
| Sosial | Fredelig |
| Nivå i dammen | Alle nivåer |
| Minste størrelse på dammen | 250 liter |
| Diett | Altetende |
| Avl | Eggleggende |
| Stell | Nybegynner |
| pH-verdi | 6,5 til 9,0 |
| Hardhet | 100 mg/L |
| Temperatur | 33 til 85 F (1 til 29 C) |
Opprinnelse og utbredelse
Koi har en lang og særegen historie som selskapsfisk. Koi stammer fra amurkarpen (Cyprinus rubrofuscus), som ble holdt som matfisk i hele Asia. Karper kan bli ganske store veldig raskt og er hardføre fisk, noe som gjør dem til ideelle matkilder. Det oppstod imidlertid naturlige mutasjoner i fargen gjennom utallige generasjoner. Disse fiskene ble skilt ut fra hovedpopulasjonen og avlet sammen. Ved å krysse disse fargevariasjonene gjennom århundrer oppsto den koien vi kjenner i dag.
Disse prydfiskene ble avlet med en skjellfri karpe som ble importert til Japan fra Tyskland, og ga opphav til en mutasjon av skjellfri koi. Disse koiene, som på japansk kalles «doitsu» eller «tysk», er svært populære på grunn av den skinnende glatte huden. De kan ha noen få skjell, kalt «glidelås», langs begge sider av ryggfinnen, tilfeldig plassert over hele kroppen, eller bare noen få overlappende kjempeskjell på sidene.
Noen koier, kjent som sommerfugl- eller langfinnekoi, har langstrakte finner over hele kroppen. Disse finnene er utsatt for rifter og arrdannelse, så sørg for at de har et miljø med få haker for å bevare de flytende finnene.
Koi finnes i dag over hele verden. I Japan finnes det markeder med høy status som selger verdens mest utsmykkede og kostbare fisk for tusenvis av kroner stykket! Mange koier som holdes i dag, er oppdrettet i hjemlandet og har ikke en høy prislapp, men er elskede kjæledyr, akkurat som alle andre fisk.
Farger og tegninger
Koi har mange klassifiseringer og fargespesifikasjoner. Det kan være mange små fargeforskjeller som gjør at fisken havner i den ene eller andre klassen. Her er noen av de mest populære fargene.
guangpraha / Getty Images
Gosanke (de tre store)
Disse koiene, som består av kohaku, sanke og showa, er de mest ettertraktede og verdifulle innen koi-hobbyen. De er ofte de beste vinnerne på koi-utstillinger over hele verden.
Kohaku
Kohaku-varianten av koi har en hvit kropp med rød pigmentering. Det finnes mange mønstre innen kohaku-varianten som bidrar til deres verdi. For klassiske kohaku-koi må det røde eller «hi»-pigmentet være dypt mettet og følge skjellkantene, noe som skaper en skarp kontrast mellom hvite og røde områder. Det beste er om alt det røde pigmentet er samlet i bånd eller store flekker over hele kroppen uten tilfeldig spredning av pigment.
Sanke
Sanke betyr «trefarget» og er en kohaku-farge med svarte eller «sumi»-merker. Det skal ikke være svarte merker på hodet, men rødt pigment er ok. Det er å foretrekke om finnene har noen svarte striper for å skape kontrast.
Showa
Showa-koi er i slekt med sanke. Showa-koi har de samme fargene i hvitt, rødt og svart, men showa-koi har mer svart pigment enn rødt, noe som skaper et levende kontrastmønster. Det svarte kan strekke seg opp på hodet og på undersiden av finnene.
Bekko
En bekkokoi kan ha mange forskjellige kroppsfarger med svarte merker langs ryggen. En Shiro Bekko har en hvit kropp, en Ki Bekko har en gul kropp og en Aka Bekko har en rød kropp.
Kawarimono
Denne samlingen av koi-varianter er ytterligere inndelt. Denne gruppen inneholder Shiro Muji (helt hvit), Karasugoi (helt svart), Goshiki (en blanding av alle fem farger – hvit, rød, svart, blå og mørkeblå), Chagoi (brun), Benigoi (helt rød), Kigoi (helt gul) og mange andre.
Pondmates
Det viktigste aspektet ved å holde fisk i utendørs dammer er at de er utsatt for vær og vind og utetemperaturer. Du kan forsøke å varme opp dammen, men hvis varmeapparatet svikter, vil varmere fiskearter raskt bli syke. Det anbefales ikke å holde tropiske fisk, inkludert plecostomus, i utendørs dammer i kaldt vær.
Flere koifisk
Før du fyller dammen til randen, må du huske på at du trenger minst 250 liter vann per koifisk. Det er ikke sikkert de trenger dette når de er små, men når de vokser opp, vil de helt sikkert trenge den ekstra plassen. Drægtige koi-hunner bør ha 500 liter vann hver for å ha nok energi til å oppfostre eggmassene sine. Koi er selskapsfisk, så minst 3 koi per dam er å foretrekke.
Gullfisk
Det er en myte at koi og gullfisk ikke kan holdes sammen. De er i bunn og grunn karpefiskens «fettere» og deler alle de samme sykdommene. Gullfisk trenger ikke like mye plass som koi, så noen dammer kan være bedre som gullfiskdammer, i stedet for å ha koi i en liten dam.
Hi-Fin-haier
High-Fin Shark (Myxocyprinus asiaticus) er et nyere tilskudd til fiskehobbyen og gjør seg godt i utendørsdammer. Disse fiskene, som også er i slekt med karper, er mer planteetende, så de kan bidra til å redusere algeveksten i dammen, men de foretrekker absolutt koi-pellets. Disse fiskene kan også bli svært store, og den mørke fargen gjør dem vanskeligere å se i dammen.
Vannlevende skilpadder
Skilpadder kan settes inn i dammen med stor forsiktighet. Noen skilpadder kommer godt overens med fiskene og skaper ingen problemer. Slemme skilpadder kan bite koifiskene i finnene og operculum og forårsake alvorlige skader og sykdommer.
Koi-habitat og stell
Det viktigste når du bygger og vedlikeholder en koi-dam, er å ha nok plass til alle fiskene. Selv om de begynner i det små, kan de fleste koifisk bli over 30 cm lange i løpet av noen få år. Mange gjør den feilen at de fyller opp dammen for mye når fiskene er små, og så må de kvitte seg med fiskene når de vokser ut av omgivelsene. Koi bør aldri holdes i en tank med mindre tanken er på minst 500 liter eller mer.
Alle koi-dammer må ha minst 250 liter per fisk. Dette høres kanskje latterlig ut når fisken bare er noen få centimeter, men de vil trenge det når de vokser opp. Mer vann vil alltid gjøre vedlikeholdet enklere og holde fiskene friskere.
Koi-dammer kan variere mye i temperatur. Koifisk tåler et stort temperaturspenn, men blir lett stresset når temperaturen endrer seg veldig raskt. Isoler sidene av dammen, grav dammen ned til en dybde på 24″-48″ eller mer, og sørg for et skyggedekke for å beskytte fisken mot plutselige temperatursvingninger.
Siden koidammer vanligvis holdes utendørs og huser svært store fisk, må filtreringssystemet være godt planlagt og riktig installert. Det finnes tre ulike typer filtrering i koidammer: mekanisk, kjemisk og biologisk.
Kan jeg holde koi-fisken min inne? 
Mekanisk filtrering
Denne filtreringen er ansvarlig for å fjerne store partikler fra vannet. Mange dammer hopper over disse elementene, noe som kan føre til at det bygger seg opp rusk i den biologiske filtreringen og gir dårlig ytelse. Disse elementene kan omfatte
- Sedimenteringstanker
- Siktefiltre
- Skummere
- Nett eller tanntråd
Biologisk filtrering
Disse filtrene huser de gode bakteriene som er ansvarlige for nitrogensyklusen. De krever god vannstrøm gjennom mediet for å holde de gode bakteriene godt oksygenerte.
- Perlefiltre under trykk (vanligst)
- Matte eller bånd
- Grus eller lavasteiner
Kjemisk filtrering
Vanlige kullfiltre finnes ikke i de fleste koidammer. Mange koidammer bruker UV-sterilisatorer for å drepe alger i dammen. UV-sterilisatorer påvirker IKKE bakterier eller parasitter som lever på fisken.
Koi-diett og fôring
Koi er, i likhet med gullfiskene, altetende bunndyr. De spiser mye insekter og bruker mye tid på å lete etter mat i underlaget. De fleste koidietter er flytende, slik at eieren kan se fisken når den spiser, og de fleste koier har tilpasset seg godt til å spise på overflaten. Mange eiere ser fiskene sine nappe på alger og antar at de liker grønnsakene sine, men det er ikke tilfelle. Insekter og insektlarver tar bolig i alger, og dette er mye bedre for fisken enn kjedelige grønnalger. Koifisk er imidlertid altetende og spiser gjerne salat og andre bladgrønnsaker i dammen.
Det finnes mange kommersielle koifôrblandinger, og prisen har ingen sammenheng med om et fôr er «bedre» enn et annet. Mange koifôr selges for bestemte årstider, men du trenger ikke å bytte koifôr hver sesong. Oppbevar alt fiskefôr inne i en lufttett beholder og bytt det ut hver sjette måned for å sikre at innholdet av vannløselige vitaminer, inkludert C-vitamin, holder seg på et sunt nivå.
Ettersom koifiskene lever utendørs, vil appetitten variere avhengig av vanntemperaturen. I noen klimaer kan det hende at koiene ikke er interessert i å spise i det hele tatt eller spiser svært lite i månedsvis når det er kaldt. Dette er normal atferd og ingen grunn til bekymring. Etter hvert som det blir varmere, vil fisken få tilbake sin normale appetitt.
Gi akvariefiskene dine riktig type fôr
Kjønnsforskjeller
De ytre forskjellene mellom koi-hunner og -hanner kan være subtile. Fisk som holdes under overbefolkede forhold eller ikke får riktig mat, utvikler kanskje ikke modne kjønnskjertler. Koi-hunner har gjerne rundere hode og mage, mens koi-hanner har spisse hoder og slankere kropp. Hanner kan forveksles med hunner når de overfôres og blir overvektige.
En ivrig observatør kan også legge merke til atferdsforskjeller. I gytetiden, vanligvis sent på våren, vil koi-hanner jage koi-hunner rundt dammen. Umodne fisk kan være med på leken bare for å imitere de større fiskene, men de er egentlig ikke kjønnsmodne.
Avl av koifisk
Mange koier gyter ved et uhell. Med riktig ernæring og miljø kan selv nybegynnere lykkes med å få fisken til å gyte. Hvis fisken din ikke gyter, er det helt i orden! Hunnfiskene vil resorbere de modne eggene og leve videre som normalt.
De fleste koi-gytinger krever et sted der eggene kan lande, for eksempel en plante eller en kunstig gytebørste. Med ideelle temperaturer og næringstilførsel vil koien gyte i en livlig og til tider voldsom hendelse. Egg og sæd sprøytes ut overalt, med spesiell oppmerksomhet rettet mot planter og busker langs kantene av dammen.
Ofte vil de eneste tegnene på gyting være et skumlag på toppen av dammen, og fiskene vil ikke oppføre seg normalt. Eggene er svært vanskelige å se, siden de er klare og på størrelse med toppen av en knappenål. Mange av eggene vil bli spist av fisk og andre virvelløse dyr i dammen, for ikke å snakke om alle de ekstra eggene som suges opp i filtreringen. Planlegg et stort vannskifte etter gytingen, siden mange proteinrike reproduksjonsprodukter som egg og sædceller kan føre til en ammoniakktopp.
Etter gyting bør planter og børster som inneholder egg, fjernes fra dammen og settes i spesielle avlskar med god filtrering og lav vannføring. Det har hendt at større koier ved et uhell spiser opp koibabyer som kommer i veien når de skal spise. Etter klekking bør koi-yngelen fôres med et protein- og fettrikt kosthold for å utvikle seg riktig. Når de er noen centimeter lange, kan de flyttes tilbake til hoveddammen.
Flere arter av selskapsfisk og mer forskning
Hvis du liker koi, kan du ta en titt på noen andre arter:
- Kometgullfiskens artsprofil
- Artsprofil for Betta (siamesisk kampfisk)
- Myggbekjempende fisk
Ta en titt på flere fiskeavlsprofiler for mer informasjon om andre ferskvannsfisk.
