Det hender at velmenende kanineiere forteller at de har «sluppet en kanin fri slik at den kan leve i naturen». Disse personene tror kanskje at de gjør det rette ved å slippe løs kjæledyret sitt og la det leve «slik det er ment å leve».»Problemet med denne logikken er at tamme kaniner egentlig aldri var ment å leve i naturen. Dessverre kommer kaninen sannsynligvis ikke til å leve lenge.
Tamme kaniner og grunnleggende instinkter
Hvis tamkaninen din rømmer fra buret sitt, vil den instinktivt grave en hule slik som sine europeiske forfedre, Oryctolagus cuniculus. Det er omtrent så langt tamme kaniners overlevelsesevner strekker seg. Viktige instinkter og fysiske egenskaper som beskytter kaniner i naturen har gått tapt. Tamme kaniner trenger ikke disse ferdighetene. Noen grunnleggende instinkter finnes fortsatt; de er byttedyr og fortsetter å oppføre seg som det. De skarpe, ville evnene som er nødvendige for at kaninen skal overleve, har imidlertid blitt utvannet gjennom generasjoner med domestisering.
Manglende evne til å unnslippe rovdyr
En faktor som umiddelbart virker mot tamme kaniner i naturen, er deres «menneskeskapte» pelsfarger. Kaninoppdrettere har avlet inn mange farger og mønstre i tamme kaniner. Disse unaturlige fargene passer ikke nødvendigvis sammen med ville og naturlige omgivelser og gjør tamme kaniner til lette byttedyr. I naturen blir disse dyrene svært lette mål og tiltrekker seg alle rovdyr i området, inkludert hauker, rever, ugler, prærieulver, vaskebjørner og til og med tamhunder.
Noen tamkaniner bærer fargen til sine forfedre, agouti (en gråbrun farge), noe som gir dem en liten fordel i forhold til sine unaturlig fargede brødre. Selv med en mer passende kamuflert pels har den tamme varianten likevel ikke de finpussede evnene til å oppdage eller unnslippe rovdyr som villkaninen har. Avhengig av rase er tamkaniner vanligvis tyngre enn villkaniner, noe som gjør at de flykter langsommere fra et rovdyr. En kjæledyrkanin kan fornemme fare, men det er ofte for sent. Selv om den hopper unna for å gjemme seg, er den rett og slett ikke rustet til å overleve på egen hånd særlig lenge. Villkaniner er eksperter på å finne mat i sitt naturlige miljø, mens tamme kaniner ikke er det og vil ha vanskeligere for å finne mat i naturen.
Generelt har villkaniner (Sylvilagus spp.) en levetid på rundt ett år – muligens tre, hvis de er veldig, veldig flinke. Hvis en tamkanin som blir «sluppet fri» overlever i ett år, skyldes det ren og skjær flaks. De fleste mennesker har hjertet på rett sted, men de satser ikke på disse oddsene når de slipper kaninen løs. Tamkaniner er fortsatt de tryggeste, lykkeligste og sunneste når de er i vår varetekt.
Hvis du har en kanin som du ikke lenger kan ta vare på, er det tryggest å adoptere bort kaninen og ikke slippe den løs utendørs. Veterinæren din, naboer eller venner kan være behjelpelige med å finne et trygt og godt adopsjonshjem til kaninen din.
