Munnkurv på hunder vekker ofte opprørte reaksjoner. Men det finnes visse situasjoner for enkelte hunderaser og deres eiere der munnkurv kan være det beste alternativet, for eksempel for å kontrollere aggresjon eller en historie med biting.
Så lenge du har riktig munnkurv til hunden din, veiledet av veterinæren din, kan en munnkurv være et praktisk valg. Her er de riktige måtene å bruke munnkurv på i hundeholdet ditt.
Hvorfor bør en hund bruke munnkurv?
Tidligere aggressiv atferd
Hvis en hund har en historie med aggresjon mot andre hunder eller mennesker, kan bruk av munnkurv som et styringsverktøy minimere risikoen i visse situasjoner.
Noen hunder må alltid ha munnkurv, men det kan være mulig å lære hunden din å vise en alternativ, mer ønskelig atferd og hjelpe den til å føle seg mer avslappet og trygg, ofte med støtte fra en kvalifisert hundeatferdsekspert. Det er viktig å sette seg inn i risikoene og riktig bruk av munnkurv før du skaffer deg en.
I plutselige skremmende/smertefulle situasjoner
Noen hunder er vanligvis ikke aggressive, men hvis de befinner seg i en svært ubehagelig situasjon og advarselssignalene deres ignoreres (ofte hos veterinæren eller hundefrisøren), kan de føle at de ikke har noe annet valg enn å snappe eller bite. Hvis hunden din har det vondt, kan den reagere på en måte som er ukarakteristisk. Hvis hunden har hatt en alvorlig skade, kan det være nødvendig med munnkurv når du flytter den.
Rasespesifikk lovgivning (BSL)
Dessverre har noen delstater lovgivning som krever at bestemte raser skal ha munnkurv når de oppholder seg på offentlige steder. Selv om BSL ikke løser det reelle problemet med uansvarlig hundehold og er diskriminerende overfor hunder som ofte er ekstremt snille, bør disse reglene følges for å unngå at hunden din blir beslaglagt.
Høyt jaktlyst
Noen hunder, som for eksempel spansk galgo, har et instinktivt høyt byttedriftsbehov, og selv om det er bedre å ikke ha dem uten bånd der de kan jage, kan de prøve å ta mindre dyr selv når de er i bånd, og en munnkurv kan forhindre skade eller dødsfall.
Åtseleting
Noen hunder er notoriske åtseletere på tur, og de kan ende opp med alvorlige mageproblemer eller blokkeringer. Selv om en munnkurv ikke er en idiotsikker løsning, kan den bidra til å minimere hva hunden kan få i seg. Det anbefales også å trene på sterke «la det ligge»- og «slipp det»-kommandoer.
Reise med offentlig transport
I visse land og på visse offentlige transportmidler kan hunder få lov til å reise, men bare hvis de bærer munnkurv.
Hvilken munnkurv er best?
Det finnes en rekke forskjellige munnkurver på markedet. Mange av dem er mer estetiske enn praktiske, og det er viktig at du velger en munnkurv som sitter godt og som lar hunden din pese fritt, ta godbiter og drikke vann. Ta også råd fra veterinæren din når det er mulig.
Kurvemunnkurv
Kurvemunnkurven er vanligvis det beste valget, men mange velger den bort fordi den har en tendens til å bli mest synlig. En velsittende kurvmunnkurv er effektiv samtidig som den gir hunden mulighet til å pese lett.
Mesh-munnkurv
Denne mykere typen munnkurv, selv om den er populær, gjør det vanskelig for hundene å pese og bør bare brukes i korte perioder. Denne typen munnkurv har en tett passform som ikke gir hunden mulighet til å pese ordentlig, og hundene risikerer overoppheting og til og med pusteproblemer hvis den brukes feil. Selv om den kan brukes i korte økter hos veterinæren eller hundefrisøren, er den ikke egnet for turer eller lengre perioder. Dette munnbindet bør ikke brukes på hunder i bur eller kasser, da det kan være stressende for dem å ikke kunne pese eller uttrykke seg. I tillegg bør disse munnkurvene aldri «draperes» over hundens nesebor, ellers risikerer de å ikke kunne puste.
Rasespesifikke munnkurver
Sighthound-munnkurv brukes ofte til raser som greyhound og whippet, som har lange, tynne snuter.
Det kan være vanskelig å finne en passende munnkurv til flate, brachycephale raser som fransk bulldog og mops, og det er også større risiko for overoppheting.
Når er ikke munnkurv den beste løsningen?
Noen ganger brukes munnkurv av feil grunner. Uhensiktsmessig bruk kan forårsake smerte eller ubehag, stress og angst og pustevansker. Dette kan føre til alternativ problematferd. Munnkurv bør kun brukes under veiledning av en kvalifisert hundetrener eller veterinær.
Som avstraffelse
Hvis en hund ikke har blitt skikkelig vant til å bruke munnkurv, kan det være en skremmende – til og med traumatiserende – opplevelse. Noen eiere bruker det som en form for straff for uønsket atferd. Vanligvis vil ikke hunden assosiere de to tingene, så det er ikke effektivt på lang sikt. Det kan også svekke tillitsforholdet mellom dere, og kan føre til at hunden klikker når munnkurven dukker opp.
For å stoppe bjeffing
Noen ganger brukes munnkurv for å prøve å få hunden til å slutte å bjeffe, men dette er en uhensiktsmessig måte å bruke munnkurv på. Selv om dette kan fungere midlertidig (hvis hunden er livredd for munnkurven), kan hunden fortsatt bjeffe når den har den på seg, med mindre den sitter altfor stramt. Det er mye bedre å samarbeide med en trener og bruke positive treningsmetoder med hunden din.
For å stoppe destruktiv atferd
Hvis hunden din har tygget på husholdningsartikler, kan en munnkurv virke som en god løsning. Det er imidlertid ikke en god idé å la hunden ha munnkurv på seg i lengre perioder, spesielt når den ikke er under oppsyn, og du tar ikke tak i det underliggende problemet. Du bør finne ut hvorfor hunden din er destruktiv og jobbe med å løse dette. Kanskje kjeder den seg og trenger mer stimulering, eller den kan være stresset som følge av separasjonsangst.
Slik lærer du hunden din å akseptere munnkurv
Begynn alltid med å tilby en godbit hver gang du viser hunden munnkurven. Du vil at hunden skal assosiere den med gode ting. Deretter legger du den på bakken og belønner hunden hver gang den frivillig beveger seg mot den, og jobber deg opp til at den aktivt tar på den.
Deretter oppmuntrer du hunden til å stikke snuten inn i snuten bare et øyeblikk. Tving aldri snuten inn. Øk tiden den har snuten inne gradvis. Til å begynne med kan du bruke en godbit eller hundesikkert peanøttsmør på innsiden av snuten. Når hunden er avslappet i dette stadiet, kan du gå over til å feste den rundt ørene. Hvor lenge den er festet, bør bygges opp over flere økter.
Innled alltid treningsøktene i et lite stressende, kjent miljø, og sørg for å holde treningsøktene korte (maks. fem minutter), bruk belønninger av høy verdi og ikke prøv å gå for fort frem eller hoppe over noen trinn.
