Selv om de ofte blir portrettert på TV og i filmer, kan det være vanskelig å forstå fullt ut hvor modig, modig og heroisk en søke- og redningshund (eller SAR) hund kan være. Søke- og redningshunder er disiplinerte, livreddende hjørnetenner som er skarpt opplært til å komme til handling i tilfelle en krisesituasjon, enten det er å identifisere menneskelige levninger, finne et savnet barn eller søke bevis for å løse en forbrytelse. Sammen med sine høyt trente håndtere, er SAR-hunder arbeidshunder som er forberedt på å hjelpe i kriser i ethvert miljø, fra villmarken til byen.
Mens alle hunder har oppnådd tittelen «mannens beste venn» med god grunn, tar søke- og redningshundene det til et helt nytt nivå: De finjusterte ferdighetene til søk og redning (SAR) hunder kan ofte bety forskjellen mellom livet og død, spesielt under masseulykker, naturkatastrofer og når du søker etter savnede personer.
Historien om søke- og redningshunder
Redningshunder krediteres med å redde tusenvis av liv hvert år. Selv om det er mange hunder som kan trenes i søk og redning, velges vanligvis raser som den tyske hyrden, Border Collie, belgiske malinois og labrador retrievers — og de kan begynne å trene så tidlig som 8 til 10 ukers alder.
Det er mange dokumenterte tilfeller av søke- og redningshunder gjennom historien; i andre verdenskrig, for eksempel, ble de brukt til å søke etter personer begravet i ruinene av hus etter luftangrep. I mange andre land ble både søke- og redningshunder trent så tidlig som på 1920-tallet, noen mange regioner så en gjenoppblomstring i SAR-trening på 1950-tallet. Blant den tidligste dokumentasjonen for søk og redning var tidlig på 1800-tallet, innenfor Great Saint Bernard Pass i Sveits.
Etter et jordskjelv i Armenia i 1988 ble det dannet et globalt team av søk- og redningshunder; International Search and Rescue Dog Organization (IRO) begynte å bistå med disse trente teamene.
SAR Dogs kvaliteter
Siden hunder opplever verden gjennom rundt 200 millioner duftreseptorer i nesen (til sammenligning har mennesker bare 5 millioner), kan de oppdage den mest subtile duften, selv om den er fra flere år siden.
Derfor er søke- og redningshunder spesielt opplært til å bruke nesen til å hjelpe i en nødsituasjon, for eksempel å finne en savnet person eller avdekke ledetråder fra en forbrytelse. Disse hundene kan følge stier som er måneder eller til og med år gamle, samt oppdage en duft fra et klesstykke som ikke har blitt brukt på et tiår. Noen redningshunder er opplært til å oppdage dufter i luften, mens andre er kjent som slepende hunder fordi de kan følge dufter på bakken.
Men selvfølgelig trenger en hund mer enn nesen for å bli en SAR-hund. Disse hundene må oppfylle flere strenge kvalifikasjoner, for eksempel å være elastiske, sterke og smidige hunder som er kraftige nok til å holde eller dra gjenstander – inkludert mennesker når det er nødvendig. I tillegg må SAR-hunder være veldig godt sosialisert med både mennesker og andre dyr, og de må kunne tåle stressende situasjoner, som høye lyder (eksplosjoner) og overveldende folkemengder eller andre dyr.
Mens større raser vanligvis er foretrukket når man trener SAR-hunder, kan de ikke være så store at størrelsen deres vil utgjøre utfordringer under redningsoppgaven. St. Bernards er kjent for å kunne lukte opptil 15 fot under snø, men de er ikke et ideelt valg for trening på grunn av deres enorme størrelse. På den annen side blir raser som Newfoundland ofte trent i søk og redning fordi de ikke er like store, men likevel har styrke til å svømme mens et menneske er festet til selen.
Kanskje viktigst, SAR-hunder må være laserfokuserte og eksepsjonelt motiverte for å fortsette med oppgaven for hånden selv under de mest tidkrevende søkene. Og de må kunne gjøre det selv under de ugunstigste forholdene. Generelt sett er det derfor raser med et høyt utviklet byttedyr foretrekkes – disse hundene vil ikke gi opp før de har mottatt belønningen.
Hvordan SAR-hunder blir trent
Når en hund er gammel nok til å gjennomgå trening, vil det være flere år med daglig leksjon å bli en SAR-hund. Disse hundene blir først trent i grunnleggende lydighet (de må mestre klassiske kommandoer som sitte og komme, bli og hæl), først og fremst ved bruk av håndsignaler, siden verbal kommunikasjon ikke alltid er mulig under en redningssituasjon.
SAR-hunder gjennomgår deretter streng smidighetstrening, slik at de var fullt forberedt på å navigere i forrædersk terreng. De må være i stand til å balansere seg selv mens de går på bjelker eller andre ustabile grunnlag, samt å hoppe gjennom vinduer og utføre andre svært atletiske, og ofte farlige, fysiske prestasjoner.
Deretter vil de fortsette treningen med mer spesialiserte leksjons- og sporingstimer, noe som vil øke i vanskeligheter og intensitet når hunden får både ferdigheter og selvtillit. Disse typer økter kan også omfatte henting, for eksempel å finne et bevis eller et verktøy som når det blir levert til behandleren, kan redde noens liv.
