Akbash er en stor vokterhundrase fra Tyrkia med en hvit pels som kommer i mellomlange og lange lengder. Rasen ligner mye på den mer vanlige pyreneerhunden. Den har et kileformet hode med mørke øyne og trekantede hengeører. Og den lange halen krøller seg ofte opp og over hundens rygg. I tillegg gjør rasens lange ben at den kan bevege seg raskt, og den har løs hud rundt halsen som bidrar til å beskytte den mot angrep. Dette er nyttig for akbashhunden når den skal forsvare husdyr mot ulv og andre rovdyr.
Oversikt over rasen
Gruppe: Vokterhund (United Kennel Club)
Høyde: 28 til 32 tommer (tispe), 30 til 34 tommer (hannhund)
Vekt: 90 pund (tispe), 120 pund (hannhund)
Pels: Middels til lang dobbel pels
Pelsfarge: Hvit, lys biscuit eller grå nyanser er akseptabelt
Levetid: 10 til 12 år
Temperament: Våken, selvstendig, modig
Allergivennlig: Nei
Opprinnelse: Tyrkia
Kjennetegn ved akbash
Akbash har generelt et selvstendig og vaktsomt temperament. Selv om den er ganske intelligent, kan den være vanskelig å trene på grunn av sin selvstyrende personlighet. Rasen har også sterke beskyttelsesinstinkter og vil bjeffe på – og potensielt bli aggressiv mot – trusler den oppfatter.
| Grad av hengivenhet | Middels |
| Vennlighet | Lav |
| Barnevennlig | Lav |
| Kjæledyrvennlig | Lav |
| Treningsbehov | Lav |
| Lekenhet | Lavt |
| Energinivå | Lavt |
| Treningsevne | Lav |
| Intelligens | Høy |
| Tendens til å bjeffe | Høy |
| Omfanget av avkasting | Middels |
Akbashens historie
Akbashens opprinnelse er uklar, ettersom dens forfedre har levd i Tyrkia i flere tusen år. Det er mulig at den har en blanding av mastiff- og lundehundraser i seg.
Rasen har lenge vært brukt som husdyrvokter, blant annet fordi den hvite pelsen gjør at den går i ett med saueflokker og andre dyr, noe som gir den et overraskelsesmoment hvis et rovdyr skulle nærme seg. Den er imidlertid ikke en gjeterhund. Rasen har en tendens til å være territoriell og skeptisk til fremmede, og den vil ligge rolig blant flokken sin og speide etter farer.
Akbash begynte å få fotfeste i USA på 1970-tallet, selv om den fortsatt er en svært sjelden rase. Den amerikanske kennelklubben anerkjenner den ennå ikke. Men United Kennel Club klassifiserer den som en del av sin vokterhundgruppe.
Stell av akbash
Akbash krever ikke mye mosjon, og stellet er ganske enkelt, selv om den kan røyte mye. Men du må bruke litt tid og krefter på trening og sosialisering for å sikre at du får en veloppdragen hund.
Trening
Fordi akbash er en vokterhund og ikke en gjeterhund, har den ikke ekstreme mosjonskrav. Disse hundene trenger ikke å løpe rundt og samle og flytte buskapen, men passer heller på flokken fra et komfortabelt utsiktspunkt. Sikt på minst en times mosjon om dagen for å holde akbash-hunden din frisk. Turgåing, jogging og fotturer er ideelle måter å få ut litt energi på. Pusselleker kan også utfordre akbashens hjerne, selv om dette ikke er en altfor leken rase.
Stell og pleie
Børst akbash minst én gang i uken for å fjerne løs pels og forebygge floker og matter. Vær spesielt oppmerksom på områder av pelsen med fjær, som lett kan floker seg. Forvent perioder med mye røyting to ganger i året, om våren og høsten. Det kan hende du må børste pelsen daglig for å holde tritt med den løse pelsen i disse periodene.
Bad akbash omtrent en gang i måneden, avhengig av hvor skitten den blir. Sjekk hundens ører ukentlig for skitt, voksavleiringer og andre abnormiteter. I tillegg bør du sjekke klørne hver måned for å se om de trenger klipping. Ha som mål å pusse tennene daglig.
Trening
Begynn å trene og sosialisere akbash-hunden når den er valp for å innprente god atferd og forhindre at den får dårlige vaner. Rasens selvstendige og sta natur kan gjøre treningen vanskelig, selv om den er ganske smart og kan forstå kommandoer. Bruk alltid treningsmetoder med positiv forsterkning, for eksempel godbiter og ros. Og vær konsekvent når det gjelder atferden du forventer når du gir en kommando.
Gi din akbash mange positive opplevelser sammen med nye mennesker og andre hunder og på ulike steder fra den er liten. Dette kan bidra til å dempe dens beskyttende og territorielle natur. Det er imidlertid vanskelig å undertrykke dette instinktet helt, så du må sannsynligvis utvise forsiktighet når akbash-hunden din møter fremmede og til og med andre hunder.
Vanlige helseproblemer
Akbash er generelt sett en sunn hund, selv om den er utsatt for noen arvelige helseproblemer1, blant annet:
- Hofteleddsdysplasi
- Korsbåndskader
- Hypotyreose
- Dilatert kardiomyopati
- Utvidelse av magesekken, volvulus (oppblåsthet)
- Kreft
- Nyresykdom
- Epilepsi
Kosthold og ernæring
Sørg alltid for at akbash har tilgang til friskt vann. Det kan være lurt å kjøpe en stor vannskål til denne store rasen. Gi den et næringsrikt og balansert kvalitetsfôr. Et fôr som er spesielt utviklet for store raser kan være en fordel. Men du bør alltid diskutere både fôrtype og mengde med veterinæren din.
Det er vanlig å gi to avmålte måltider per dag. Men akbash er en rase som er utsatt for oppblåsthet og potensielt livstruende magedreining, noe som kan oppstå når man spiser for raskt. Mindre og hyppigere måltider kan bidra til å forhindre dette, i tillegg til å holde hunden rolig rundt måltidene.
Hvor kan man adoptere eller kjøpe en akbash?
Akbash er en sjelden hunderase. Den er ikke lett å finne på dyrehjem og omplasseringssteder, men det er likevel verdt å sjekke. Du kan også ha problemer med å finne en oppdretter, avhengig av hvor du bor. En valp fra en anerkjent oppdretter koster i gjennomsnitt mellom 600 og 2 000 dollar.2
For mer informasjon som kan hjelpe deg med å finne en akbash, sjekk ut:
- Akbash Dog Association of America
- Akbash Dogs International
- Akbash Rescue
Oversikt over akbash
Fordeler
-
God vakthund
-
Trenger ikke mye mosjon
-
Typisk lojal og hengiven overfor familien
Ulemper
-
Kan være sta når det gjelder trening
-
Territoriell og ofte skeptisk til fremmede
-
Går gjennom perioder med mye røyting
12 hunderaser som bare har hvit pels
Flere hunderaser og mer forskning
Før du skaffer deg en akbash, bør du gjøre grundige undersøkelser for å sikre at rasen passer til din livsstil. Snakk med akbash-eiere, redningsgrupper, ansvarlige oppdrettere og veterinærer. Prøv også å tilbringe litt tid sammen med rasen hvis du har mulighet til det.
Hvis du er interessert i lignende raser, sjekk ut:
- Anatolsk gjeterhund
- Kuvasz
- Stor pyrenéer
Det finnes en hel verden av potensielle hunderaser der ute – med litt research kan du finne den rette å ta med hjem!
VANLIGE SPØRSMÅL
- Hva er forskjellen mellom en akbash og en grand pyrenéer?
Akbash og pyreneer ser ganske like ut ved første øyekast, takket være den lurvete, hvite pelsen og den store staturen. Begge er også vaktsomme voktere. Men akbashhunden er generelt mindre sosial og aktiv enn pyreneerhunden, og den har en litt slankere kroppsbygning.
- Er akbashhunden aggressiv?
Selv når den er godt trent og sosialisert, har akbash et sterkt beskyttelsesinstinkt. Den vil forsøke å skremme trusler ved å stille seg opp og bjeffe, og dette kan føre til aggresjon hvis trusselen vedvarer.
- Er akbash sjeldne?
Akbash er en sjelden hunderase, spesielt i Nord-Amerika. Den er ikke anerkjent av American Kennel Club, selv om United Kennel Club lister den som en rase.
Artikkelkilder Point Pet bruker kun kilder av høy kvalitet, inkludert fagfellevurderte studier, for å underbygge fakta i artiklene våre. Les vår redaksjonelle prosess for å finne ut mer om hvordan vi faktasjekker og sørger for at innholdet vårt er nøyaktig, pålitelig og troverdig.
-
Beskrivelse av rasen. Akbash Dogs International.
-
Akbash valper og hunder. Adopter et kjæledyr.
